Perfekt timing
Da jeg begynte å studere biovitenskap var hovedtanken min liv på land, og jeg hadde tenkt lite over livet i havet tidligere. Men interessen min i havet ble vekket av fagene jeg har hatt gjennom studiene, spesielt da jeg tok marinbiologifaget forrige semester. Derfor virket det perfekt når Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tilbød praksisplasser til studenter for første gang dette semesteret, og jeg måtte slå til med en søknad. Heldigvis fikk jeg praksisplass her.
Små dyr på store tareblader
Hos NIVA har jeg jobbet med tareprøver fra tarefarmer i Trøndelag. I tarefarmene vil tare gro og vokse på tau fra høsten til innhøsting på våren. Det er menneskeskapt og midlertidig, men likevel vil taren være perfekte habitater for små dyr som raskt kan bosette seg her. Hvilke dyr det er som klarer å gjøre det? Vil det være de samme dyrene som har blitt funnet i tidligere prosjekter med tarefarmer, eller er det noen uventede dyr som dukker opp?
Prøvene jeg har sett på har inneholdt tareblader og grums som jeg har undersøkt for små dyr. Tarebladene har vært opptil 1.2 meter lange, og har inneholdt alt fra ingenting til mange dyr. Dyrene har sett ut som bittesmå reker og røde pinnedyr, i tillegg til at jeg har funnet noen små snegler. Det har vært gøy å få jobbe selvstendig på lab med dette.
En nærmere titt på dyrene
Deretter har jeg undersøkt dyrene under en lupe med medstudenten min Emil, som også har praksis hos NIVA. Sammen har vi forsøkt å identifisere dyrene så nøyaktig som mulig, men å kunne bestemme arten til dyrene fra vår lille erfaring har vært utfordrende. Da har vi heller forsøkt å snevre inn hvilken type dyr det er vi ser på, som at vi ser på et krepsdyr. I prøvene har vi sett en tydelig trend med at noen få arter dominerer hos tarefarmene og dukker opp igjen og igjen. Noen av dyrene vi har funnet inkluderer snegler og en rekke små krepsdyr.
En fremmed art lusker i norske farvann
En av krepsdyrene vi har funnet er spøkelseskrepsen Caprella. Den har noen norske arter, og en fremmed art fra Japan kalt mutica. Mutica er på fremmedsartslisten her i Norge og har blitt vurdert til svært høy risiko. Det er fordi mutica er flink til å spre seg og reprodusere for å bli tallrike på nye steder, noe som kan fortrenge lokale arter. Funnene våre i prøvene gjenspeiler også dette, der vi har funnet rikelig av mutica, iblant har det vært flere enn vi kan telle. I tillegg har vi funnet lite av det vi tror kan være spøkelseskrepser som har opprinnelse i Norge. Funnene vi har gjort er ikke uventet basert på tidligere undersøkelser av tarefarmer i Norge, men det har uansett vært utrolig spennende og lærerikt å arbeide med.
Fortsettelsen av praksis
Videre skal jeg få lov til å prøve meg på flere andre ting hos NIVA, inkludert å kutte opp den søte fisken rognkjeks for å finne ut av hva den har spist, arbeide med flere tareprøver, og ikke minst være med på en felttur til Trøndelag i juni.
