Tanker gjennom studiet
Med en litt tung start på studiet bestående av både kjemi, fysikk, programmering og statistikk for å nevne noen kan det for mange føles håpløst. Eller bare for noen kanskje. Håpløsheten følte jeg på ofte gjennom de første semestrene.
Men så fikk man jo høre fra medelever på universitetet om informasjonen som ga det håpet jeg trengte. Frie emner sa de. Da får man den gode følelsen tilbake. Jammen hadde de rett! Ved å kunne velge og vrake så ble det plutselig mye mer spennende. Jeg klarte endelig å se for meg en framtid innen biologien og hva livet som biolog hadde å tilby. Det var derimot ikke før på slutten av min bachelorgrad at jeg klarte å samle nok mot til å søke meg inn på det skumleste av de frie emnene, nemlig arbeidspraksis.
Mail i innboks
Sjokket var stort da mailen kom i innboksen rett før juleferien traff. Norsk institutt for vannforskning eller Niva som de også kaller seg ville ha meg som en av de to studentene de ville ha som praktikanter dette semesteret. Dette var noe jeg aldri kunne sett for meg da jeg samlet opp motet som skulle til for å søke på praksisplassen. Søknaden ble jo sendt litt som en hvorfor ikke, det er jo verdt å prøve variant.
Oppstartsmøtet fikk en dato, og da dagen kom en fin januardag ble sommerfuglene i magen flere og fryktene større. Dette kunne jo gå alle veier tenkte jeg. Kanskje var jeg ikke flink nok eller klar for en slik rolle. Men det som møtte oss var to kjempehyggelige mennesker som skulle være våre veiledere gjennom praksisoppholdet. Etter et fint møte var planen satt. En rekke oppgaver og prosjekter som vi skulle delta på og få erfaring fra. Til og med feltarbeid skulle vi få være med på hvis det var av interesse, og det var det jo selvfølgelig! Alt føltes plutselig så ekte.
Verdens undergang
Klumpen jeg hadde sittet med hele juleferien forsvant mer og mer. Nå gledet jeg meg skikkelig til å få komme i gang å få kjenne på hverdagen til ekte biologer. Det var da det skjedde. Det jeg aldri hadde forutsett. Før min første ordentlige dag hos Niva våknet jeg med en litt for grov hoste og vond hals. Jeg var blitt syk. Panikken traff, og jeg måtte med dårlig samvittighet melde meg inn syk.
Lysere tider
Gjennom god dialog med veiledere forsikret de meg om at dette skulle gå bra. Bli frisk så ordner det seg sa de, og frisk ble jeg til slutt.
Noe av det vi startet med da var et undervannskameraprosjekt. Min første oppgave til dette var å finne en hel haug av elektronikkdeler samt hvor det kunne kjøpes på nett. Disse delene trengte vi for å bygge en minicomputer med kameralinse, for å overvåke tare-skoger på vestkysten. Disse er veldig viktig for økosystemet.
I tillegg har jeg kuttet opp små rognkjeksfisker fra en slik tare-skog. Dette for å gjøre DNA-analyser av de for å se hvilke rognkjekspopulasjoner de stammer fra. Men også for å sjekke innhold i magesekkene for å se om de spiser av de små dyreplanktonene som lever i disse områdene.
Så langt har det vært fantastisk å være hos Niva, selv etter en litt uheldig start. Jeg gleder meg til å lære så mye som mulig om livet til en marinbiolog og alt som gjemmer seg under det store hav.
