En bies perspektiv
Det er straks på tide å reise ut. Vinteren har vært lang i kuben. Vi har sittet her tett i tett i ca. 30 varmegrader. Det er jo for så vidt greit det, absolutt bedre enn å være kald. I høst rydda vi ut alle pollenkamrene og fylte de med honning som vi skulle ha gjennom vinteren, men en dag kom det noen folk som tok honningen og bytta det ut med sukkervann. Jaja, det smaker for så vidt godt det også.
Hos oss er det de eldste som drar ut og henter pollen og nektar, og de første har allerede tatt turen ut i vårsola. Vi andre har begynt å gjøre klar kuben for sommeren: Cellene må være frie for honning (eller sukkerlake i vårt tilfelle) slik at eggene og etter hvert larvene får plass. Siden de første av oss allerede har kommet tilbake med litt pollen, har Dronningen begynt å legge egg. På sommeren kan hun legge opptil 1500 egg på én dag, så det sier seg selv at vi har mye jobb foran oss.
Eggene klekkes etter tre dager, og søstrene mine forblir larver i seks dager før de forpupper seg. Jobben min nå er å stelle larvene og gi dem mat. De første dagene spiser de sekret fra hodekjertlene våre, men halvveis i larvestadiet går de over til å spise nektar og pollen. Vi bygger også flere celler av voksen vi skiller ut til larver og pollenlagring, og holder kuben ren og ryddig.
Det er bare et par dager til jeg også skal ut å samle pollen. Jeg har fått høre at det ikke er så mange blomster ute enda, men jeg gleder meg til å kunne smake nektaren fra hestehov og blåveis og de andre vårblomstene. Pollenkurvene på bakbeina dirrer av spenning. Oppgaven går ut på at vi skal skrape av pollen fra blomstene med kjevene som ved hjelp av honning hjemmefra fester seg på beina våre, før vi flyr videre til neste blomst og gjentar prosessen. Pollenet vi har samla fraktes hjem og lagres i kuben som mat til de andre.
De eldre forteller oss at vi er med på den viktigste oppgaven i hele verden! Når pollenet vi bærer fra den ene blomsten treffer arret på en annen blomst, kan den lage enda flere blomster. Det høres jo bare supert ut for oss egentlig, for uten blomstene hadde vi jo ikke fått noe mat. Uansett, nå skal jeg ta en biedans-time; Håper det er like gøy som det høres ut som.
Du kan også hjelpe biene
Når jeg snart skal ut i praksis, starter vi bi-året i bigården i Aurskog med å telle opp hvor mange av biene som har overlevd vinteren. I Norge er det bare honningbiene som lever i samfunn på denne måten, men det er faktisk over 200 andre arter med årevinger (familien til honningbiene) i Norge. Mens honningbiene overvintrer i kuben, går de fleste andre artene i dvale (diapause) over vinteren. Alle årevingene er, sammen med andre insekter, viktige for pollinering av blomster. Når de først våkner er det likevel ikke så mange blomster som har spirt enda. Dersom du planter noen blomster som spirer tidlig på våren, kan du også bidra til overlevelse for biene. Eventuelt kan du jo så kan du sette opp et lite insekthotell der ikke-sosiale (også kalt solitære) bier kan hekke.
Hvis du ikke har sett Biefilmen siden du var barn, så er det kanskje verdt en ekstra titt. I tillegg til å være litt eksistensiell («Én jobb for resten av livet?!» - jeg kan relatere der), viser den også frem en dystopisk fremtid der biene har tatt ferie. Realismen er på linje med zombie-filmer (satser på at jeg ikke forelsker meg i en bie), men den er med på å vise frem hvor viktig bienes arbeid faktisk er.
