Genmodifisering av planter

Forskning på GMO har hatt veldig strenge retningslinjer de siste 30 årene, likevel holder forskere på med testing av GMO.

Mange hyller med planter i små glass med lokk.

Vekstrommet på NIBIO Ås, blant annet våre potetplanter står her. Foto: Privat.

Av Nikolai Bitnes Hagen
Publisert 5. apr. 2026

NIBIO

NIBIO er et forskningsinstitutt som driver med en rekke forskningsområder som omhandler planter, mat og industrien rundt. Hos NIBIO har jeg fått lov til delta i et prosjekt hvor jeg skal bistå med genredigering og oppformering av potetplanter. De spesifikke sortene potet vi skal oppformere og genredigere heter Nansen og Eggen. Nansen er kjent for god smak, og Eggen er egnet for potetgull, NIBIO samarbeider med foredlerene (de som lagde de potetene først, de heter Graminor) med å gjøre masse forsøk på dem. Også forsøk med GMO (genmodifiserte organismer) blir gjort på disse artene, noe som har vært veldig begrenset, men i et møte for avdelingen fikk vi høre at det ble tillatt (på en testbasis) å sette ut noen GMO poteter på et jordet i Ås. Det har ikke vært tillatt på over 30 år!

Arbeid i avtrekksskap.
Mens jeg ser på mobilen, jobber min kollega veldig hardt. Foto: Privat.

GMO

Tradisjonell genmodifisering, også kalt foredling kommer fra å hybridisere ulike arter som har trekk som vil være nyttige for industriell vekst. Denne prosessen er en lovlig form for genmodifisering og har blitt praktisert i mange århundre. I Norge har produksjonen av GMO planter blitt sterkt begrenset, det er ikke lov å produsere og det har ikke vært lov å sette ut GMO planter. NIBIO jobber likevel med å prøve å produsere planter som kan være levedyktige og motstå vanlige patogener som potettørråte, så de kan brukes i Norge i framtiden, eller andre steder.

Petriskåler.
Infiserte stilker, jeg syns det blir et fint mønster når de alle ligger parallelt, så jeg bruker kanskje litt for lang tid på å gjøre det fint. Foto: Privat.

Alltid noe å gjøre

Eppendorfrør.
Verdens viktigste jobb, tine antibiotika. Foto: Privat.

Den første dagen besto av å lage gele med næring til planten, som plantene kan vokse i. Neste arbeidsdag klippet vi opp planter og lagde avleggere for å lage mer plantemateriale, disse ble satt i geleen og lagt i et vekstrom, hvor de må stå i en hel måned før de kan brukes til transformering eller å lage flere avleggere. Dermed måtte vi ha agrobaktreier i en løsning. I løsningen klippet vi opp stammen i 0.5 cm lange biter, både Nansen og Eggen varianten, slik at de blir infisert og forhåpentligvis tar opp noen gener. Etter de hadde blitt inkorporert i bakterier en stund ble vesken tørket av, og de ble forsiktig plassert i en petriskål med vekstmedium. Disse skal så stå mørkt i 2-3 dager.

Forskere kan ikke bare forske

Vi har også vært med på flere møter for vår avdeling. Et av dem var med et firma som lager blant annet PCR maskiner, der de fortalte om sine nye ddPCR maskiner. Det var vanskelig for meg å forstå, siden jeg så vidt har gjort vanlig PCR tidligere. Det jeg skjønte som var hovedpoenget var at de var ekstremt dyre, og dyre å drive, men det tok mye kortere tid enn tradisjonell PCR og qPCR, som jeg også ikke helt vet hva er men bare antok det var enda bedre igjen, OG den skulle ha høyere kvalitet data. De holder også avdelingsmøter hvor de presenterer forskningsartikler som kan være nyttige og nyheter med hele gruppen.

Publisert 5. apr. 2026 08:00
About-image

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.