Reisen hit
Før høsten 2025 hadde jeg egentlig hatt for det meste emner innenfor det man ofte kaller hvit biologi. Emner som Biokjemi, Kreftbiologi og Celle- og molekylærbiologi. Jeg var fortsatt veldig usikker på hva jeg hadde lyst til å fokusere på til masteren: enten biomedisin eller økologi.
Emnet Terrestrisk zoologi endte med å hjelpe meg med å forstå at jeg egentlig hadde lyst til å jobbe med økologi. Terrestrisk zoologi er et emne hvor man lærer om mangfoldet av arter i Norge, hvordan de lever og hvordan vi påvirker dem. Det kan kanskje høres litt tørt ut når jeg forklarer det på denne måten, men foreleserne, feltekskursjonene og stoffet viste seg å være noe av det morsomste jeg har vært med på under bachelorgraden min.
Spesielt fuglene endte med å sette sitt preg på meg med deres kraftige farger, stilige vinger og ofte morsomme parringsritualer. Det var derfor veldig spennende når jeg fikk tilbudet å kunne ha arbeidspraksisen min hos BirdLife Norge.
Nordens pingviner
Lomvi er en sjøfugl som ligner litt på en pingvin med deres svart-hvite fjærdrakter. Lomvier er i likhet med pingviner svært gode svømmere og dykkere. De er likevel ikke særlig nært beslektet. Til forskjell fra pingvinene så kan de blant annet fly. Lomvier hekker i Norge langs kysten fra Vestlandet og oppover.
Uheldigvis for lomviene så har det vært flere år hvor de har ankommet Indre Oslofjord i veldig dårlig tilstand. Mange av dem har sultet og det har vært flere tilfeller av massedød. Mye frivillig arbeid har blitt gjort for å kunne hjelpe dem, blant annet av BirdLife.
Det gjenstår flere ubesvarte spørsmål, blant annet hvorfor invasjonene skjer. Som en del av min praksis hos BirdLife Norge skal jeg være med på å skrive en rapport som skal svare på disse spørsmålene. Denne rapporten skal bli brukt og lest av de som er interesserte, frivillige hjelpere og journalister. Rapporten kommer til å være skikkelig nyttig når en slik invasjon skjer på nytt.
Dykke dypt
Dette er på mange måter en veldig kompleks situasjon. Lomviene lever på forskjellige områder i løpet av året. En endring i hekkeområdet kan dermed muligens påvirke dem slik at de kommer til oss. Det kommer til å være flere ting vi må være obs på når vi undersøker situasjonen, blant annet klimaendringer, kollapser i hekkekolonier og matmangel både i Oslofjorden og hekkeområdene.
Arbeidet hittil har vært veldig spennende, men også til grader trist. Jeg føler meg virkelig som en detektiv når jeg går gjennom gamle avisartikler som er printet i svart-hvitt. Spesielt morsomt er det når en kilde leder meg til en ny kilde. Likevel så kan det fort bli trist å lese flere titalls artikler med bilder av døde, utsultede fugler. Å måtte se på så mange artikler gjør meg litt mindre gira på å researche. Det er likevel viktig å huske at poenget med rapporten er å hjelpe lomviene ved å utruste folk med informasjon. Det å føle seg trist overfor fuglene er ikke nødvendigvis en dårlig ting; det betyr egentlig bare at du bryr deg.
Veien videre
Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår å bli gjort. Det er mange artikler å gå gjennom og mange ting å undersøke, men det er egentlig bare en god ting. Arbeidet knyttet til fugler er veldig morsomt! Jeg gleder meg spesielt til å snart begynne å ta kontakt med eksperter innenfor sjøfugler.
I tillegg skal jeg i slutten av mars delta på et arrangement om lomvier hvor jeg sammen med andre fra BirdLife skal fortelle interesserte frivillige om lomvier. Det kommer sannsynligvis til å være opptil 100 folk som skal høre på oss! Jeg har hatt jobber hvor jeg har formidlet før, men aldri foran så mange folk. Jeg kjenner på meg at jeg gruer meg litt. Tenk hvis jeg gjør eller sier noe feil foran så mange! Likevel, så har jeg nå lest så mye om lomvier at jeg vet at jeg egentlig ikke har så mye grunn til å stresse. Dette blir nok morsomt selv om det er litt skummelt nå. Det gjenstår mye arbeid, men jeg håper at jeg får tid til å ta det sakte og nyte det!
