Fra forelesningssal til fagmøte
To dager i uken sitter denne 24-åringen på kontoret til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) på Sagene. VKM utarbeider vitenskapelige risikovurderinger på oppdrag fra blant annet Miljødirektoratet og Mattilsynet. Vurderingene kan brukes som kunnskapsgrunnlag for tiltak knyttet til blant annet import og håndtering av fremmede arter.
Jeg er en del av faggruppen for plantehelse, hvor vi diskuterer sannsynlighet og konsekvenser av fremmedarter som kan etablere seg på planter i Norge. En del av arbeidet er å føre vurderingene inn i et program i R, som har gitt meg et innblikk i hvordan programmering brukes i praksis.
Kontrasten fra forelesningssal til fagmøter med eksperter er ganske stor. Første dag på praksis husker jeg at jeg tenkte: Tenk at jeg får sitte her og drive med disse viktige greiene. Plutselig handler det ikke bare om pensum og eksamen, men om ekte vurderinger som kan påvirke norsk landbruk og natur.
Er det slutt på blåbærturer?
En av de første oppgavene jeg fikk, var å bidra i vurderingen av soppen Pucciniastrum minimum, som kan angripe blåbærplanter. Jeg brukte mye tid på å lete fram og lese vitenskapelige artikler: Hvor finnes den? Hvilke planter kan den skade? Tåler den klimaet i Norge?
Det høres kanskje tørt ut, men jeg opplevde det som overraskende spennende. For første gang brukte jeg fagkunnskapen min fra forelesninger i en konkret vurdering som faktisk kan bety noe.
Jeg merket også hvor grundig arbeidet må være. Hver formulering skal kunne forsvares. Hver vurdering skal bygge på dokumentasjon. Det er ikke noe som heter «jeg tror».
Og til den som er bekymret; nei, soppen vil neppe klare å etablere seg i Norge! Sommerens blåbærtur er med andre ord reddet!
En sommerfugl på andre siden av planeten ... eller?
Nå jobber jeg med vurderingen av sommerfugllarven Neoleucinodes elegantalis, som angriper tomatplanter. Foreløpig finnes den bare i Amerika sør for Mexico, så den er ikke et problem her, ennå.
Det som gjør arbeidet spennende, er nettopp disse «hva hvis»-spørsmålene. Hva hvis den sprer seg til EU? Norge importerer tomater for over 400 millioner kroner i året. Med store varestrømmer øker også risikoen for at skadegjørere kan følge med på lasset.
Plutselig handler ikke en liten larve bare om biologi, men om handel, økonomi og matsikkerhet. Det har gjort meg mer bevisst på hvor tett natur og samfunn henger sammen.
Biologi i praksis
Det som har gjort størst inntrykk på meg, er hvor mye arbeid som ligger bak én kort konklusjon. Timer med litteratursøk, diskusjoner om usikkerhet og nøye formuleringer skjuler seg bak noen få avsnitt i en risikovurdering.
Praksisperioden har gjort biologistudiet mer konkret. Jeg ser tydeligere hva jeg kan bruke utdanningen min til, og hvor viktig grundighet og samarbeid er når kunnskap skal brukes som beslutningsgrunnlag.
Små organismer får sjelden store overskrifter, men så langt i praksisperioden har jeg lært at de kan ha stor betydning. Det føles meningsfullt å få bidra, selv i liten skala, til arbeidet med å forstå og forebygge risiko før den blir et problem.
