Plantehelse omhandler også deg

Plantehelse handler ikke bare om planter, men om mat, natur og beredskap. Maten på vårt bord og naturen rundt oss påvirker oss mennesker i stor grad. Vi må være forberedt om noe nytt og ukjent dukker opp. Hva er det som skjer når en ny, fremmed art entrer landet gjennom importerte planter, emballasje eller varmere klima?

Person foran dataskjerm.

Figur 1: Meg som sitter og gjør research på arten Choristenura Fumiferana. Foto: Andrea Marie Konradi.

Av Jenny Loan Lu Hoan
Publisert 24. mars 2026

Praksis hos VKM

I min praksisperiode har jeg vært hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Her har jeg fått vært med på arbeid som skal gi det norske myndighetene best mulig kunnskapsgrunnlag før beslutninger skal tas. Da får man et bredt innblikk i hvordan risikovurderinger for plantehelse blir til, og hvor viktig de er for samfunnet.

Når små arter gir store konsekvenser

Arbeidet som ble gjort handlet om karanteneskadegjørere som potensielt kan redusere avling og kvalitet i landbruket. Det ble også vurdert hvordan de kan påvirke økosystemer og biologisk mangfold. Her ser vi på hva sannsynligheten for at en skadegjører kommer inn, om den i det hele tatt kan etablere seg i Norge og hva konsekvensene blir dersom den gjør det.

Meg og min lille møll

Nærbilde av larve på gran.
Figur 2: Larven Choristoneura fimiferana beiter på hvitgran. Et eksempel på hvordan små arter kan gi store effekter. Foto: Natural resources Canada.

Min første art jeg jobbet med i praksisen var Choristoneura fumiferana, også kalt for spruce budworm. Det er en liten møll som lever av nålene på bartrær. Ved store angrep så kan de svekke hele trær over tid. Denne arten finnes per dags dato kun i Canada og de nordlige delene av Amerika. Jeg synes det var veldig interessant å se hvordan en så liten art, kan gjøre så betydelig skade. Skadegjøreren trenger ikke å være stor for å ha en stor effekt på økosystemer. Det gjorde inntrykk å se hvor fort en liten møll kan skape så stor utfordring. Det var spennende, men også vanskelig å finne informasjon og trekke konklusjoner om hva som kan skje om den kommer til Norge.

Jobb med FinnPRIO

Nærbilde av dataskjerm.
Figur 3: Tydeligere bilde av set-up. FinnPRIO-skjema på skjermen. Foto: Jenny Loan Lu Hoan.

Min arbeidsoppgave var å fylle inn FinnPRIO-skjema. FinnPRIO er et verktøy i R som hjelper til med å gi struktur og system i informasjonen som samles inn. Her samler man informasjon om innførselsveier, etableringspotensial og mulige konsekvenser som kan oppstå. Basert på ulike punkter så er det lettere å dokumentere hvordan man konkluderer med det man gjør.

For meg og min oppgave, så var det stor fokus på informasjonshenting. Det innebærer å lete etter troverdig informasjon, relevant forskning og se på kvaliteten på kildene. Da kan man trekke ut det som er viktig for oss i Norge.

Curling og god stemning!

Person som sender avgårde en curlingstein.
Figur 4 Bilde av meg på curling med VKM.

Jeg trives veldig godt i praksisen hos VKM. Jeg er der to ganger i uken, og det passer helt fint inn i min studiehverdag. Teamet som jobber der er super inkluderende, og vi har fått vært med på sosiale ting som curling og middag med gjengen. Det gjorde det ekstra gøy å bli kjent med teamet på en annen måte enn å kun sitte på kontoret.

Videre i praksisen, så skal jeg fortsette å jobbe med informasjonshenting knyttet til skadegjørere og risikovurdering. Det viktigste som jeg sitter igjen med, er hvor mye planter og plantehelse kan påvirke oss enkeltindivider.

Kilder

Nealsis, V.G (2024). Spruce budworm. Natural resources Canada, Canadian forest service. [Downloaded: 04.03.2026]

Publisert 24. mars 2026 08:00 - Sist endret 24. mars 2026 10:11
About-image

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.