Formidle nyanserte forskingsresultater
I løpet av min periode som praksisstudent hos naturorganisasjonen Sabima, har jeg måttet bruke hjernen min på måter som jeg ikke gjør så ofte som realfagsstudent. Om man tar eksamen i biokjemi eller botanikk, finnes det ofte et tydelig fasitsvar for hver oppgave. Sånn er det ikke når man skal formidle nyanserte forskingsresultater innen et politisk betent tema.
Flatehogst – hot or not?
Det foregår en stor debatt i Norge om hva som er den beste måten å drive med skogbruk. Den mest populære hogstmetoden er flatehogst, og flere er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for naturen. I min praksisstilling hos Sabima, har jeg drevet med kommunikasjon om skog for å jobbe for organisasjon sin visjon om å stanse tapet av naturmangfold. Da passet det godt at sluttrapporten til et stort forskningsprosjekt om langtidskonsekvensene av flatehogst skulle lanseres midt i min praksisperiode.
Jeg ble virkelig kjent med dette prosjektet under oppsummeringsseminaret som tok sted på Sentralen en onsdag i februar. Flere av de 80 personene som har bidratt til forskningen hadde foredrag om studiedesignet og forskjellige deler av resultatene, med litt diskusjon og debatt om hvordan resultatene skal tolkes og brukes til slutten. Da Sabima var med å arrangere seminaret, hjalp jeg faktisk til med å holde orden på backstagerommet, som for det meste innebar å sørge for at kaffemaskinen virka. Jeg synes det var veldig interessant å høre så mange folk snakke om ett forskningsprosjekt i seks timer, og jeg lærte mye jeg kunne bruke til min oppgave etter seminaret – å formidle resultatene.
Gråtoner
Når man skriver om forskningsresultater må man passe på at man gjør det enkelt for folk å forstå, samtidig som at man ikke fjerner alle nyansene. For et tema som flatehogst, som både er veldig komplisert og har store økonomiske interesser i bildet, kan man nesten ikke være for forsiktig. For det er ikke slik at forskningsprosjektet landet helt tydelig på en side eller den andre. Ja, det er omtrent like mange arter i tidligere flatehogde skoger og ikke-flatehogde skoger, men artssammensetningen er forskjellig. Ja, det var tilnærmet lik genetisk variasjon i rødrandkjuke i begge skogene, men det betyr ikke at det kommer til å være sånn etter flere runder med flatehogst. Å forenkle for mye kan ha store konsekvenser for hvordan folk tenker om resultatene, og hvordan de blir brukt.
Etter en del tenking landa jeg på noen enkle, men korrekte fakta som var tydelig formulerte i sluttrapporten. Jeg skulle formidle om dette på Instagram, så jeg skrev en konsis tekstbit til hvert faktum og lekte grafisk designer for å sette alt sammen med fine bilder. Omtrent ei uke etter jeg sendte utkastet mitt til lederen min fikk jeg vite at Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og WWF også ville publisere innlegget, som var veldig stas! Sammen gjorde organisasjonene noen små endringer til teksten og ga posten et mer profesjonelt design, også ble den publisert.
Formidlingsglede
Det var veldig gøy å ta noe forskning som nesten bare fagpersoner og veldig naturengasjerte folk kjente til, og gjøre det kjent blant et større publikum. Innlegget fikk ganske god respons på Instagram, og folk på praksisplassen var fornøyde, så da følte jeg at jeg hadde gjort en god jobb. Etter å ha jobbet mye med lengre tekster, var det fint å se at man kan få til mye med kortere, mer visuelle formidlingsformer også. Det er noe jeg gjerne kan tenke meg å utforske videre.
