Craig Venter ikke forgjeves!

I år har han framstilt den kunstige organismen, "Cynthia", en bakterie med et syntetisk genom, base for base konstruert av Craig Venters forskergruppe. Egentlig er selve bakterien slett ikke syntetisk, men den høyst naturlige Mycoplasma capricolum. Men dens totale DNA er laget kunstig. For å bruke en sammenlikning fra dataverdenen: Det er som å lage en ny programvare (genomet), men ikke selve computeren (resten av bakterien).

Men vegen har vært lang og krokete. Ti år har det tatt, og mye prøving og feiling, og mange nederlag før Cynthia endelig så dagens lys.
Craig Venter startet med Mycoplasma genitalium, som har det minste genomet som er kjent i en frittlevende organisme, bare 600 000 basepar fordelt på 500 gener. I 2008 viste forskningsteamet at de kunne lage et kunstig genom som passet til M. genitaliums kromosom. Men problemet var at denne spesielle bakterien formerer seg så sakte at det gjorde videre eksperimenter alt for tidkrevende å fullføre. Craig Venter ikke!

Derfor svitsjet de over til en slektning, Mycoplasma mycoides, som formerer seg raskere, men har større genom, rundt 1 million basepar. De ekstraherte genomet fra M. mycoides, puttet det inni gjærsopp, modifiserte genomet og satte det til slutt inn i en tredje slektning Mycoplasma capricolum, som hadde fått fjernet sitt eget genom. Denne slektningen levde etterpå utmerket med sitt fremmede genom.

Da var turen kommet til å bygge et syntetisk genom base for base for base… Igjen ble gjærsopper brukt for å konstruere det syntetiske DNA. Etter mye møye og besvær, og etter fatale feil ble arbeidet kronet med suksess. Det nye syntetiske genomet, laget på bakgrunn av M. mycoides, fungerte utmerket i M. capricolum, som nå ble den første vert for et syntetisk genom, tilvirket på et laboratorium. Siden det kunstige genomet var modellert etter M. mycoides, produserte cellene av M. capricolum proteiner karakteristiske for M. mycoides, ikke M. capricolum. Cynthia var født!

Hva har vi lært av Cyntia? For det første at et fungerende genom kan lages fra grunnen av i et laboratorium. For det andre at replikator-modulen i levende systemer kan sees atskilt fra metabolisme- og membran-modulen; nettopp slik jeg fortalte i tidligere blogger om livets opprinnelse. For det tredje at dette kan få stor betydning når det gjelder å få bakterier til å produsere ulike forbindelser til nytte for medisin, farmasi og ernæringsindustri.

Og dette er bare begynnelsen! Når det gjelder eukaryote organismer, dyr, planter, sopp osv., er det nok lengre å gå. Genomene her er mye mer kompliserte. Husk at Mycoplasma er svært enkle organismer. Men likevel, det stopper neppe med Cynthia! Craig Venter på mer!

Men hva med etikken? Hva skjer når menneskene begynner å "leke Gud"? Kan vi tenke oss framtidige monsterorganismer? Uhyggelige scenarier som fra "Trifidenes dager", "Klodenes kamp" eller "Alien"? Neppe, eller la meg si aldri! Det er nemlig altfor komplisert å framstille syntetiske genom til at dette kan gjøres utafor spesialiserte laboratorier og uten store forskergrupper og like stor "synlighet" utad. Den gale professoren eller fanatiske terroristen som tusler rundt i sin skumle kjeller med bakterier og syntetisk DNA vil for alltid være tema kun i film og tegneserier. Og dessverre fins det nok av naturlige mikrober å ta av for dem som er gale nok eller fanatiske nok!