Uten å komme med en lang utdyping om plantefysiologi og pigmentkjemi vil jeg bare påpeke de enkle fakta om høstfarger.
De fleste trær og flerårige urter bryter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. De gule fargestoffene, karotenoider, xantofyller og flavonoider, blir igjen. Disse gule fargestoffene har alltid vært der, og noen av dem, karotenoidene, tilhører fotosynteseapparatet. De fanger ikke opp lys som klorofyll a, men hjelper til med å absorbere lys fra ulike deler av spekteret - og kalles aksessoriske pigmenter. Men karotenoider, xantofyller og flavonoider inneholder ikke nitrogen og er ingen "vits" å bryte ned og trekke tilbake, så de blir altså igjen i bladene.
Villvin på veggen til Fysikkbygningen, Blindern.
Noen trær - slett ikke alle - bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer. Dette er røde til fiolette antocyaniner (samme farge som f.eks. i blåbær og røde epler). Disse fargene kommer altså til om høsten og har ikke vært der før. Spisslønn, villvin, rogn, blåbær, rypebær og dvergbjørk er gode eksempler på arter som blir røde. Vanlig bjørk, derimot, utvikler ikke antocyaniner og forblir gul, lik f.eks. alm, lind, ask og selje. Rødfargene oppstår særlig der bladene er solbelyst og oftest etter de første kalde nettene (ikke nødvendigvis frost). Ospa er oftest vakkert gul, men kan bli rød i sterk sol. En solfylt høst med noen kalde netter er den beste garanti for en fargesprakende opplevelse.
Spisslønn i høstskrud.
Det morsomme er at krysningen mellom bjørk og dvergbjørk gjerne får en mellomoransje farge om høsten. Og fjell-underarten av vanlig bjørk, fjellbjørk, får også en viss bronsefarge på høstbladene, uten at jeg vil påstå at dvergbjørka har rota seg inn her.
Rypebær på Ormtjernkampen.
Betydningen av å bygge opp disse røde antocyaninene er ennå ikke avklart. Det har vært spekulert på om de virker som antioksidanter, men hvorfor dette skulle ha så stor betydning mot slutten av sesongen, når bladene likevel skal felles, er ganske uvisst. En annen teori er at sterkt røde trær om høsten skal signalisere overfor insekter at de er i "god fysisk kondisjon" - ikke prøv dere her neste vår! Men også her reises det flere spørsmål, f.eks. om insekters langtidshukommelse.
Et unntak fra høstfargene er or. Både gråor g svartor skaffer seg nitrogen fra bakterieknoller på røttene. De trenger ikke å bryte ned klorofyllet for å få nitrogenet tilbake. Bladene felles grønne. Or beholder bladene på grønne når de felles.
Gule blad hos osp (til venstre) og selje (til høyre).
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere