Biologiens bøller 2: Konspirasjonsteoretikerne

Trenger vi biologer å beskjeftige oss med konspirasjonsteorier? Tilhører ikke dette politikken og religionens område? Er dette visvaset noe å bry seg om? Både ja og nei. Det er riktig at konspirasjonsteoriene nok florerer mer i humaniora, politikk og teologi, og mindre i realfagene. Men hørte vi ikke i TV2 i 2003 om at noen skjeggete, skumle karer hadde satt ut ulv i Norge? Var det ikke en nobelprisvinner som antydet at HIV var klekket ut i et laboratorium for å utrydde den ”svarte rasen”? Er det ikke noen som hardnakket prøver å fortelle at de er blitt bortført av romvesener? Blir ikke Darwins teori i visse religiøse kretser utlagt ikke som en vitenskapelig teori, men som en konspirasjonsteori mot kristendommen? Blir ikke FNs klimapanel og klimaforskere regnet som en sammensvergelse av kommunister som vil bekjempe kaptitalismen (faktisk langt inn Det republikanske partiet i USA)? Eller dommedagsprofetier framsatt av de mest ytterliggående miljøaktivistene? Har vi ikke i våre politisk mest marginale kretser ennå noen som hevder den ”hvite rasens” overlegenhet; eller motsatt ”den arbeidende klassens” rett og plikt til å gjøre væpna revolusjon? Jeg tror derfor at det er greit for oss biologer å kjenne litt til ikke bare selve konspirasjonsteoriene, men også hva de består av og hvordan de blir til.

Konspirasjonsteorier kan være DØDELIGE! Både Al Qaida og ”den hvite ridderen” bak 22/7, han jeg konsekvent bare kaller @##, baserer all sin tankegang på storstilte religiøse og politiske konspirasjoner. Enten det nå gjelder å gjeninnføre henholdsvis Kalifatet eller Tempelridderne med en misforstått tolkning av middelalderen som ballast.

Feilslått logikk

Konspirasjonsteorier hevder å ha den egentlige forklaringen på ulike begivenheter og fenomener i historie, samfunn og politikk. Verden er full av onde sammensvergelser, det være seg fiktive som Illuminati (en verdensomspennende ond organisasjon, ikke ulikt ”Spectre” hos James Bond), Eurabia (Europa overtatt av araberne), Planet X (en mystisk planet som tidvis skal kollidere med Jorda, tidvis er befolket av onde mennesker), utenomjordiske vesener, Merowingene (etterkommere av Maria Magdalena og Jesus); eller virkelige, men sterkt fordreide eller overdrevete, som frimurere, Rothschild-familien (en tysk-jødisk familie som grunnla store banker og hevdes nå å styre finansverdenen), miljøvernere, FNs klimapanel, multikulturelle, kommunister, russere, amerikanere, arabere og, for ikke å forglemme, jødene.

Konspirasjonsteoriene bygges ofte opp slik: Man lager en ufalsifiserbar hypotese som skal forklare ett eller annet (som like godt kan være fiktivt) – ”jødenes verdensherredømme” er f.eks. en sikker ”vinner”. Så ”bevises” denne hypotesen. ”Beviset” brukes deretter som ”grunnlag” for neste ufalsifiserbare hypotese, som så ”bevises” i annen omgang, og det hele bygger seg opp. Hypotesene og deres ”beviser” inkorporerer ofte likt og ulikt fra vitenskap, religion og politikk. Alt som kan ”understøtte hypotesene” tas ukritisk i mot; alt som ”motbeviser” dem avvises som galt, og gjerne som konspirasjonsteorier i motsetning til ”gjeldende teori”. Det bedrives med andre ord aktiv såkalt ”cherry picking”. Løsrevne fenomen som kan ”bevise” teorien settes sammen i ”riktig” rekkefølge. Men at to fenomen opptrer sammen, kan være en stokastisk hendelse og slett ikke bevis på sammenheng. Røttene til tepperot er røde inni og stiller blod. Det er ikke fordi at de er røde at de gjør dette, men fordi at de inneholder garvesyre som virker sammentrekkende. Rødfargen skyldes oksidasjon av de samme garvesyrene. (Bildet under til venstre viser gjennomskårete røtter av tepperot.)

Anekdotiske bevis inkorporeres hemningsløst. Hva er et anekdotisk bevis? Jeg tar et eksempel fra egen opplevelse: Som 13-åring så jeg og en jevngammel kamerat en avlang, lysende gjenstand i himmelen på Lista. Dette kan tas som et ”bevis” at flygende tallerkner fins. Og hvis jeg forteller historien slik, kan jeg jo få folk til å tro på dette. Hvis jeg derimot legger til en viktig tilleggsopplysning, nemlig at denne høstkvelden var det kornmo – som er stille elektriske utladninger i skyene – kan opplevelsen raskt forklares som kulelyn. Et anekdotisk bevis kan lett fortolkes alt etter den øvrige konteksten. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. (Det er ikke leseren som skal bevise at flygende tallerkner ikke fins, men jeg som skal bevise at de fins ved å framlegge en ekte flygende tallerken.)

(Bildet under til høyre er tegnet av meg i 1961 og viser hva jeg faktisk så. Legg merke til lynblaffet lengst til høyre.)

Summa summarum: hypoteser som beviser nye hypoteser, cherry picking og bruk av anekdotiske bevis er alt sammen basert på slett tenkning og mangelfull logikk.

Litt historikk
 

I tidligere tider var konspirasjonsteorier vanligere og mer utbredte i det jamne befolkningslag; dette fordi kunnskapsnivået generelt var lavt hos folk, vitenskapen ikke hadde kommet langt nok og religionen hadde et mye sterkere grep på tilværelsen enn i dag. Typisk i så måte er konspirasjonene om heksenes sammensvergelse. En annen gammel traver er profetiene i Johannes’ Åpenbaring og Dyrets tegn, 666. Denne, den mest kontroversielle boka i Det nye Testamentet, er det nok mange kristne som helst hadde sett ikke hadde vært inkludert i de kanoniske tekstene, tatt i betraktning alt det kvasireligiøse sludderet den har avfødt.

Syndebukker står sterkt i konspirasjonens bilde. Heksene og jødene er gjengangere, de første riktignok gått ut på dato, de siste like aktuelle. Dessverre er det noen som ikke klarer å oppfatte at Israels behandling av palestinerne skal angripes realpolitisk og folkerettslig, og ikke har noe med jøder som sådan å gjøre. Oppegående mennesker skjønner dette, men ikke de som er forblindet av religiøs/politisk konspirasjon. Andre populære hat-objekter er frimurerne, som nok har stilt seg lagelig til hogg på grunn av sitt hemmelighetskremmeri – uten at jeg derfor svelger en tøddel av de konspirasjonene som er blitt satt mot selskapet, som ganske sikkert er en ufarlig koseklubb for eldre herrer. I vår tid kan dessuten nesten en hver folkegruppe eller organisasjon bli utsatt for konspirasjonsteorier; jeg nevner i fleng CIA, EU, FN (især Klimapanelet), religiøse sekter, amerikanere, kommunister, muslimer, hemmelige laboratorier og New Age.

Bøker fra Johannes’ Åpenbaring til et unevnlig manifest

Konspirasjonsteorier har sine viktige bøker, og kanskje viktigere i dag, Internett. Johannes’ Åpenbaring er en av dem, sjøl om intensjonen til salig Johannes nok heller dreiet seg om keiser Nero og kristendomsforfølgelsene, skrevet i kryptisk symbolspråk (noe som religiøse og politiske dissidenter alltid har brukt). ”Heksehammeren” Malleus Maleficarum fra 1487 forklarte hvordan man skulle gjenkjenne om en kvinne var heks. Seinere fulgte bøker som klarere tematiserte heksesabbatene. En av de farligste bøkene er ”Zions vise protokoller”. Den gir seg ut for å være referater fra hemmelige møter mellom jødiske ledere – ”Zions vise”. Hensikten med møtene skal angivelig være å danne en hemmelig organisasjon for å skape kaos i verden. Når så hele verden er drevet ut, vil jødene gripe makta og innsette sin nye verdenshersker av Davids ætt. Teksten ble antakelig utgitt som føljetong i ei avis i St. Petersburg i 1903. Siden ble den omskrevet til bok og utgitt atskillige ganger, dels under andre navn, som f.eks. ”Utdrag fra frimurernes protokoller”. At ”protokollene” har vært viktige for nesten en hver moderne jødeforfølgelse i Europa, er en selvfølge. Sin mest skjebnesvangre anvendelse fikk boka under nazistene i Tyskland og de landene som ble invadert. Alt taler for at Adolf Hitler trodde på disse konspirasjonsteoriene og brukte dem som argumenter i ”Mein Kampf”. Joseph Goebbels var også en flittig bruker i sin propaganda. Dessverre er ikke innholdet gått ut på dato, og nå er det visse grupperinger av muslimer som finner ”nytte” i tekstene. Et grelt eksempel er fra 2002 da egyptisk fjernsyn viste en dramaserie, ”En rytter uten hest”, om Midtøstens historie fra 1855 til 1917. Dette handler blant annet om den sionistiske bevegelsen, og henter mye fra ”Zions vise protokoller”. Seriens forfattere argumenterer faktisk mot at boka skulle være en konspirasjon, med en konspirasjon! Altså: Dersom de jødene som har stått bak ”protokollene” oppdager at skriftet blir kjent, må de sette ut ryktet at det er falskt! En samtidig konspirasjonsteori er at det var jødene som sto bak angrepene på World Trade Center 11/9-2001; angivelig for å sikre amerikansk finans innpass i Irak etter et amerikansk angrep – Zions vise kamikazebombere. Og i forkant av den tragiske hendelsen 22/7 sendte @## ut sitt manifest til sine antatte eller innbilte ”trosfeller”, et uhyggelig politisk visvas stort sett sakset fra Internett med alle konspirasjonenes egenskaper: hypoteser som beviser nye hypoteser, cherry picking og bruk av anekdotiske bevis og så videre… BLÆH!

UFO, politiske mord, ulykker og Månen – moderne konspirasjoner
 

Et svært ”populært” felt er UFO-konspirasjonene. Her fins konspirasjoner om romvesener på jorda og om hvordan myndighetene, ”som faktisk vet om deres eksistens”, prøver å skjule dette. De ble særlig utbredt under den kalde krigen. Nye våpen ble produsert og testet, og de villeste konspirasjonsteoriene med ufologisk tilsnitt oppsto, særlig i USA, med Roswell-myten som den mest berømte. I Roswell i New Mexico hevdet militære myndigheter at det var funnet rester av en flygende tallerken, men straks etterpå benektet man dette under flere dekkoperasjoner. Høyst sannsynlig var det et nytt våpen som myndighetene ville hemmeligholde. Men den klønete taklingen gjorde at de mest fantastiske konspirasjonsteoriene oppsto, blant annet at tallerkenen inneholdt romvesener.

Politiske mord og store ulykker har jo som kjent forårsaket konspirasjonsteorier i bøtter og spann; tenk bare på de vealass av potensielle mordere, CIA- og KGB-konspirasjoner osv. osv. som fulgte i kjølvannet til attentatene på John F. Kennedy og Olof Palme. Eller Estonia-foliset. Eller en aldri så liten konspirasjonsteori om at Neill Armstrong aldri satte sin fot på Månen. – Til alt dette sier jeg: Hvorfor gjøre det enkelt, når det er så mye morsommere å gjøre det komplisert…?

Biologiske konspirasjoner
 

En ulykkeligsalig konspirasjon er det at HIV ikke fører til AIDS.  Denne har dessverre hatt støttespillere som burde visst bedre, for eksempel Thabo Mbeki (forrige president i Sør-Afrika), Wangari Maathai (kenyansk biolog, fikk Nobels fredspris, hun trakk i det minste tilbake uttalelsene sine), Kary Mullis (fikk Nobelprisen i kjemi for PCR-reaksjonen) og Peter Duesberg (kjent kreftforsker). De mest ytterliggående tilhengerne har til og med sagt at HIV/AIDS er et politisk våpen mot den svarte befolkningen og homofile – altså ikke oppstått i afrikanske aper, men klekket ut i et skummelt laboratorium i USA for å bli kvitt brysomme elementer. Konspirasjonen er farlig fordi den tar bort oppmerksomheten fra hva AIDS virkelig skyldes og kan lede til at pasientene ikke får riktig behandling og sjukdommen spres.

Så har vi klimakonspirasjonene på begge sider av debatten. De mest dypgrønne hevder at menneskene får Jorda til å gå under i løpet av de neste par tiåra, og det uten å komme trekkende med Maya-kalenderen. Sjøl tsunamier og jordskjelv kan forklares på bakgrunn av varmere klima. Disse konspirasjonene likner på tidligere dommedagsprofetier: i 1970-åra skulle Jorda gå under på grunn av befolkningsvekst, i 1980-åra skulle alle skoger dø på grunn av sur nedbør. Og det som er spesielt ille er at slike håpløse dommedagsprofetier får folk til å la være å ta seriøst alvorlige problemer som nettopp befolkningsøkning, forurensning og klimaforandring. På den andre sida har vi ”klimaskeptikerne”, men her vil jeg raskt skrive at det fins mange dyktige klimaskeptikere som har vettuge argumenter å komme med i klimaforskningen. Det er slett ikke dem jeg er ute etter. Verre er konspirasjonene om at FNs klimapanel og deres klimaforskere er en stortstilt sammensvergelse som vil bekjempe kapitalismen og industrien og – i sin mest outrerte form – innføre verdenskommunismen! Deler av denne konspirasjonen går dessverre langt inn i Det republikanske partiet i USA, og deles av mange kristenfundamentalistiske sekter. I dag kan ingen republikansk kandidat som stiller til presidentvalg tørre å hevde noe annet enn at klimaforandringen bare har naturlige årsaker. Arnold Swarzenegger er her et meget hederlig unntak, men han kan jo ikke stille som president. Den såkalte ”Climagate” besto i at hackere fikk tilgang på interne e-poster mellom klimaforskerne. Her sto det nok en del ting som ikke burde ha stått, men det var jo bare ment til intern kommunikasjon. Lærdommen er her, som alltid, skriv bare det du kan stå inne for, også overfor folk som innholdet ikke egentlig er tiltenkt! Men uavhengig granskning konkluderte med at det ikke var gjort noen store feil. Det var fjellet som fødte ei mus. Men i konspirasjonene gjelder det å BLÅSE OPP detaljer som kan støtte teorien, uansett hvor bagatellmessige de måtte være!

Når det gjelder evolusjonskonspirasjoner, så fins de i bøtter og spann. Men her er det, som sagt innledningsvis, oftest med motsatt fortegn. Motstanderne av evolusjonsteoriene hevder at biologene har bygget opp en gigantisk konspirasjon for å knuse kristendommen (og islam også). Det fins tjukke bøker, filmer, DVD-er og flotte museer (se: http://creationmuseum.org/) som viser den ”riktige” teorien og hvorfor og hvordan vitenskapen tar feil. Så her er det altså religiøse grupperinger – som slett ikke unnser seg andre konspirasjonsteorier – som bruker konspirasjonsteori som motargument. Jaja, på seg sjøl kjenner man andre.

Og da har vi konspirasjons-konspirasjonen. Det kan være lettvint å avvise en plausibel, men avvikende teori, som konspirasjonsteori. Dette ble og blir gjort av styresmakter og religiøse makter når teorien ikke passer politisk eller teolgisk. I Sovjetunionen, under Stalin og Lysenko, ble jo vitenskapelig genetikk sett på som en vestlig, borgerlig konspirasjon, til støtte for Sovjets egne biologiske teorier. At barnet da kastes ut med badevannet, bekymrer ikke lederne. Og noen ”konspirasjonsteorier” er faktisk sanne. Watergate-skandalen er vel det beste eksemplet i moderne tid.

Så jeg avslutter med foreningen Skepsis’ motto: Det er forskjell på et åpent sinn og høl i hue!

Nyttig lesning:

Terje Emberland og Arnfinn Pettersen (red.): Konspiranoia. Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC. Humanist forlag AS, Oslo, 2003, 343 sider. ISBN: 82-90425-69-4