Kanskje ukjent for mange lesere av Biobloggen: Doktorgraden tok Nansen på et helt annet område enn polaregnene – nemlig nevrovitenskapen. Avhandlingen heter The structure and combination of the central nervous system og ble publisert i 1887 i Bergens Museums Aarsberetning for 1886, siden arbeidet ble utført ved Bergens Museum. Disputasen foregikk 28. april 1888 ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania (nå Universitetet i Oslo).
På bakgrunn av studier av flere dyrearter, skjønte Nansen at nettverket av nervefibre er setet for aktiviteten i sentralnervesystemet hos alle virveldyr. Og han avslutter avhandlingen med: ”sannsynligvis hovedsetet for intelligensen”.
Nansen studerte zoologi ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania 1880-82 (fagvalget, sa han seinere, ble begrunnet fordi dette ga anledning til å være mye ute i friluft!). I 1882 ble han konservator ved Bergen Museum der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Det var under dette arbeidet han fattet interesse for dyrs nervesystem. I første rekke studerte han enkle dyr som leddmarker, lansettfisk og slimål Myxine glutinosa. I 1885 kom artikkelen Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi (Myzostoma er en leddmark). I 1886 kom Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa.
Til disse studiene brukte Nansen tidenes beste mikroskop, Zeiss, som han hadde fått kjøpt ved et pengelån fra sin far, 600 kr. Han lærte seg banebrytende fargeteknikker av histologiske mikroskoppreparater av italieneren Camillo Golgi (han med ”golgiapparatet” i cella). Disse brukte han i studiene som ledet fram til nevnte artikler. Ved å sette sammen detaljer fra flere parallelle snitt av nervesystemet hos Myzostoma og slimål, tegnet ved hjelp av tegnespeil på mikroskopet, framstilte han vakre og instruktive illustrasjoner som på mange måter overgår dagens digitale fotografier i detaljrikdom og korrekthet!
Bildet under til høyre er Nansens illustrasjon av et horisontalsnitt gjennom høyre halvdel av leddmarken Myzostoma giganteum. Det viser fordelingen av nervesystemet. Fikseringsmetoder og farging lærte han hos Golgi. Nansen brukte fargeblyanter, idag bruker vi digitalfotografering.
Begge de nevnte artiklene var forstudium til Nansens doktorgradsavhandling. Her viser han – som den første – at hjernen består av separate enheter, nervecellene – såkalte nevroner. Han var særlig interessert i kontaktflata mellom de enkelte nervecellene. Nansen var med å utforme nevronteorien, som spanjolen Santiago Ramón y Cajal og Camillo Golgi fikk Nobelprisen for i 1906. Ringvirkningene av Nansens avhandling ga med andre ord støtet til moderne nevrovitenskap og er nok hans første bidrag til menneskeheten. Egentlig var jo Nansen snublende nær en Nobelpris i medisin (og flere mener at han burde ha fått den), men skulle jo seinere få den, dog på et annet område.
Nansen var professor i zoologi 1897–1908 og i oseanografi 1908–1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1918 ble han valgt til universitetets rektor uten å ha blitt spurt på forhånd. Han takket nei.
Det blir sagt at Nansen arbeidet i Darwins ånd, ved at han studerte flere dyrearter og sammenliknet utviklinga av nervesystemet fra det enkle til det kompliserte.
Og så alt det andre da…
For en mann!
(Bloggen bygger mye på hva Morten Laane skriver i Biolog nr. 4 2009 og innlegget til Jon Storm-Mathisen og Linda Hildegard Bergersen i forskning.no, samt Wikipedia.)
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere