Når nettene blir lange og kulda setter inn!

Gran og furu er de vintergrønne vekstene som utholder kulda best her i Norge. Barnålene er spisse og tjukke og fylt med sukkerholdig væske, som virker som frostvæske. De kan tåle mange kuldegrader og er spesialtilpasset vårt klima.

Hos flerårige planter der det grønne visner, holdes stammen og røttene i live, hos urter bare de underjordiske delene.Men på samme måte som noen mennesker begynner å gå på rulleski for å forberede seg til vintersesongen, danner plantene knopper for å forberede seg på sommersesongen. På mange kvister vil vi nå se at knoppene temmelig snart er fullt utviklet. Og blåveisen har allerede begynt å tenke på neste års blomstring, det samme har hestehoven, bjørk og hassel.

Vi må også nevne en siste måte planter kan overvintre på, nemlig som frø. Dette gjelder alle ettårige planter, de som dør når sommeren er over. Dessuten har vi de vinterettårige plantene, som spirer allerede om høsten til en liten bladrosett som ligger beskyttet under snøen. Straks Sola varmer om våren spirer de opp, blomstrer og setter frø før de tørker bort om sommeren.
La oss gå over til dyra.

Dyr har nemlig en evne som plantene ikke har: de kan bevege seg. For mange fuglers vedkommende betyr det at de trekker sørover til varmere land. De stikker rett og slett av, slik noen av oss reiser til Syden, bare at fuglene gjør det på en atskillig mer miljøvennlig måte!

Og dyr som lever på høyfjellet trekker ofte ned i lavlandet. Men så har du de som overvintrer, og dette kan gjøres på mange måter. For fuglenes vedkommende handler det ofte om å legge på seg så mye som mulig, slik at de kan tære på fettreservene gjennom vinteren. Men det er tøft, og mange fugler dør dessverre før våren kommer.

Pattedyr kan gjøre tre ting: Noen går i dvale, noen går i såkalt vintersøvn, og noen lever videre som vanlig. Flaggermus og piggsvin går i dvale, de senker temperaturen sin og går inn i en slags fysiologisk dødperiode. Bjørnen går ikke i dvale, men i vintersøvn. Den spiser seg smellfeit, går i hi og sover egentlig en ganske vanlig søvn - som varer veldig lenge. Men hensikten er den samme; å kutte ut den mørke og kalde tida ved å sove den bort. Det er egentlig en ganske enkel og smart løsning.

Men så har vi dyra som fortsetter som før. Hjortedyrene, rådyr, hjort, rein og elg, spiser alt de får tak i for å klare seg gjennom vinteren. Reinsdyret er utrolig tilpasset kulde fordi det har luftfylte hår i pelsen, som gjør at det fint tåler temperaturer ned mot 40 minus. Rådyr og hjort, derimot, kan slite når det er kalde og snørike vintrer. Lemen og andre smågnagere, samt spissmus, røyskatt og snømus piler rundt i hulrom under snøen, hvor det faktisk sjelden blir mindre enn null grader.

Noen dyr, som for eksempel rype, orrfugl og storfugl går i såkalt dokk. De graver seg halvvegs ned i snøen som både virker beskyttende og kamuflerende. Her er det viktig å minne om at mange dyr som overvintrer i Norge skifter til hvit vinterdrakt, enten det er fjær eller pels.

Mange insekter - sommerfugler, marihøner, biller og så videre - går inn i en slags vintersøvn. De overvintrer i sprekker i trær, i vinduskarmer og på loft. De sitter helt stille og venter, og noen har til og med utstyrt seg med en naturlig frostvæske som gjør at de tåler å fryse. Så kvikner de langsomt til når våren nærmer seg og temperaturen igjen når et visst nivå. Mange insekter overvintrer også som egg eller pupper, for eksempel under lauv i skogen eller i sprekker i trær.

En del planter, dyr og sopp er forresten i aktivitet om vinteren. Spretthaler, eller collemboler er noen bitte små leddyr som man ofte kan observere på kompost og sopp. De spretter bortover på snøen som lopper. Noen typer mygg kan også være i aktivitet i milde vinterdager. Bergflette blomstrer seint på høsten og modner bærene utover vinteren, men denne vokser i vintermilde strøk - hvor det klimatisk nesten ikke er vinter. Og vintersopp (Flammulina velutipes) kommer gjerne i tøværsperioder midtvinters. Den er spiselig, og jeg har faktisk plukket den andre juledag og tilberedt den til julematen.