Påskebiologi

Påsken er lik jula egentlig en førkristen høytid. Jødene feirer påske for å minnes utgangen fra Egypt. Jahve ga isrealittene ordre om å smøre blod fra offerlammet på portstolpene. Da ble de spart. Men de fikk ikke tid til å forberede brødbaksten og måtte spise usyret brød. Siden den gang ble lammet og det usyrete brød fast tradisjon i den jødiske påskefeiringen. (Omtalt i 2. Mosebok.)

Ser vi på våre biologiske påsketradisjoner, er det påfallende at de nesten helt mangler i Bibelens tekster. Verken egg, kyllinger eller harer er omtalt. Fra hønsegården dukker det bare opp en hane, men hanens rolle i Det nye testamentets påske er for å minne Peter om at han fornektet Jesus tre ganger. Påskeharen – som er blitt påskens ”julenisse” – deler ut påskeegg og andre gaver til barna. Denne tradisjonen kan visst spores tilbake til 1600-tallet, og er nå blitt like amerikanisert som julenissen. Opprinnelig har haren vært et fruktbarhetssymbol lik egget, som har eldgammel  tradisjon i feiringer av våren. (En merkelig villfarelse, som holdt seg lenge, var at haren la egg.) Også jødene spiser hardkokt egg i sin påskefeiring, sjøl om lammet og det usyrete brødet er viktigst.

La meg ta opp hvilke biologiske momenter som fins i Det nye testamentets påske.

Palmesøndag:

Jesus ba om at noen av disiplene skulle gå inn i nærmeste landsby og ta et esel. Dette fordi profeten hadde sagt at jødenes konge skal ri inn i Jerusalem på en eselfole. Jesus hadde sans for regi, innkomsten skulle være symbolladet! Matteus skriver til og med eselhoppe med føll, de andre evangelistene nøyer seg bare med ett esel.

Og innkomsten til Jerusalem ble så storslagen som Jesus hadde planlagt. Folkene var elleville over den nye profeten og kastet kappene sine foran ham. Matteus og Markus skriver at de også la grønne greiner foran Jesus, mens Johannes skriver palmegreiner, hvilket botanisk sett er palmeblad (palmer har ikke greiner, bare en stamme). Det er Johannes’ palmeblad som selvsagt har gitt navnet til palmesøndag. Lukas nevner derimot ikke noe botanisk. Hvilke greiner? Umulig å si, men olivengreiner er nærliggende. Palmen er nok enklere, det er uten tvil daddelpalme Phoenix dactilyfera.

Fortsettelsen ble jo mer dramatisk, men dramatikken begynte allerede på tempelplassen hvor Jesus lot seg opphisse av alle kremmerne og veltet bodene til selgerne og pengevekslerne. Matteus og Markus skriver også om duehandlere, noe som viser at duehold allerede da var viktig i Midtøsten. Og at duer var verdifulle, noe som kunne omsettes for penger.

Matteus og Markus skriver dessuten om fikentreet som visnet. Jesus var sulten, men det var ikke fikener på treet. Markus skyter inn at det var ikke tid for fikener, noe som er korrekt da fiken modnes på forsommeren (Det nye testamentets påske er anslått i første uke av april). Jesus forbanner treet og får det til å visne. Matteus skriver at det skjedde umiddelbart, mens Markus skriver morgenen etter. Jesus bruker fikentreet til å vise at er man sterk nok i troen kan man til og med få et fjell til å styrte i sjøen.

I løpet av palmesøndag eller mest sannsynlig en av dagene etterpå besøkte Jesus Betania. I følge Matteus og Markus var det hos Simon den spedalske; i følge Johannes var det i huset hvor Lasarus – han som Jesus vekket fra de døde – og søstrene Marta og Maria bodde. Mulig at han var innom to steder i Betania. Det viktigste for oss var at en kvinne (hos Matteus og Markus) salvet hodet til Jesus eller Marta (hos Johannes) føttene hans med en kostbar salve. Disiplene ble sure fordi denne salven heller kunne selges og pengene gis til de fattige. Judas Iskariot sa at salven var verdt 300 denarer – en anseelig sum! Markus og Johannes presiserer at dette er en nardussalve. Nardus er nå det vitenskapelige navnet på ei plante som har fint lite med kostbare salver å gjøre, nemlig det strie og harde graset finnskjegg Nardus stricta. Så den bibelske nardus må opplagt ha vært noe annet. Og det er riktig: nardus brukes som navn på den flerårige urten Nardostachys grandiflora i vendelrotfamilien (se: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/nard_gra.htm). Den er utbredt i Asia, særlig omkring Himalaya, og er så ettertraktet at den mange steder er utryddet. Allerede oldtidas egyptere brukte uttrekk av røttene i velduftende oljer og salver. I Salomos Høysang er nardus nevnt sammen med flere planter som de beste av velluktende urter. Da nardus måtte importertes langs lange og delvis farlige karavaneveger, var det en kostbar vare i datidas Palestina.

Skjærtorsdag:

Jesus er nøye på å følge jødenes påske og forbereder påskemåltidet med usyret brød og nyslaktet lam. Usyret brød vil si bakst uten gjær. Gjæren var i surdeigen som ble oppbevart hele året, men fornyet før påske. Men, som nevnt, rakk ikke jødene å forberede brødbaksten før de måtte flykte ut av Egypt, så derfor ble det tradisjon å bruke usyret brød til påskemåltidet.

Ellers er jo nattverden med brød og vin beskrevet av alle fire evangelistene, og jeg kommenterer ikke dette videre.

Under nattverden dukker dessuten lidelseshistoriens eneste medlem av hønsegården opp, nemlig den hanen som gol etter at Peter hadde fornektet Jesus tre ganger. Jesus forteller Peter at dette skal skje, men Peter nekter for det. Jesus får rett: på langfredag fornekter Peter Jesus tre ganger før hanen galer. Alle fire evangelistene er nøye på å få disse hendelsene med seg, ja, Markus presiserer at hanen gol to ganger.

Langfredag:

Hvilket treslag var korset laget av? Bibelen skriver ingen ting om dette, men det fritar jo ikke at det har vært spekulert mye omkring dette. Jeg vil ikke menge meg med spekulantene, annet enn at historien vil vite at det rundt om i verdens kirker og klostere ligger mange nok ”ekte” splinter av Jesu kors til å lage atskillige kors av!

Jesus ble spottet som ”jødenes konge” iført en rød kappe og tornekrone. Matteus og Johannes skriver at kappen var purpur, Markus skarlagen, mens Lukas nøyer seg med å skrive at den var praktfull. Purpur er en farge som utvinnes av purpursneglene som blant annet lever i Middelhavet. Fargen er noe mellom fiolett og rødt, men varierer i styrke og intensitet. Fønikerne produserte purpur, og den var gjenstand for omfattende handel. (Det greske ordet for purpur er phoinix.) Fordi den både er vanskelig å lage og det trengs mange purpursnegler, ble fargen svært dyr. Da den i tillegg er vakker, ble det jo stort sett bare konger og keisere som kunne iføre seg purpur. Skarlagen er en annen  farge, skarpere rød, og utvinnes av en skjoldlus, Coccus ilicis, som lever på kermeseik Quercus coccifera, som særlig er vanlig rundt det østre Middelhavet. Også dette var en meget dyr farge, men kanskje ikke så gjev som purpur.

Tre evangelister, unntatt Lukas, nevner også tornekrona. Og hvilken busk som ble brukt, har botanikere siden den gang fundert på... Derfor er det mange ulike planter som har fått den tvilsomme æren å ha gitt opphav til Kristi tornekrone. Vår egen kristtorn Ilex aquifolia er en av dem, men en helt usannsynlig kandidat. To piggete busker i trollheggfamilien er atskillig bedre kandidater, Paliurus spina-christi og Zizyphus spina-christi, begge hjemmehørende i Midtøsten. Men den mest sannsynlige er trolig den allestedsnærværende dvergbusken Sarcopoterium spinosum som nærmest minner om piggtråd (og som i arabiske landsbyer brukes i gjerder og på murer). Det var bare å plukke opp noe av busken rundt om i Jerusalems tørre marker og raskt forme til ei krone. Busken er rimelig lett å bøye og forme til.

Matteus og Markus skriver at Jesus ble tilbudt vin etter at de var kommet til Golgata. Matteus skriver at vinen var blandet med galle, Markus skriver myrra. Hvorfor Jesus skulle ha dette, står det ikke noe om – for å berolige den som skal korsfestes? Myrra ble faktisk brukt i en drikk som dødsdømte fikk (les mer om myrra i julebloggen). Vanskeligere er det å forstå gallen. Galle, én av oldtidas fire kroppsvæsker, ble brukt i gammel medisin, men hvorfor i vin til dødsdømte? Kan det være en misforståelse, en oversettelsesfeil?

Matteus, Markus og Johannes skriver at idet Jesus døde fikk han eddikvin på en svamp. Eddikvin er vin som har stått så lenge at noe er blitt til eddik. Oppnagling på et kors gjør jo at væske forlater kroppen, så den korsfestete blir svært tørst i tillegg til alle de andre plagene. Svampen er utvilsomt vaskesvamp Euspongia officinalis, som sankes i Middelhavet og ennå brukes som svamp. Johannes skriver til og med at stanga var ei isopstilk. Mystisk? Isop Hyssopus officinalis er en liten halvbusk i leppeblomstfamilien. Den er et utmerket krydder, men kan umulig ha vært brukt til angitte formål!

Alle fire evangelistene er nøye på å nevne linklærne som Josef av Arimatea (en hemmelig disippel) svøpte Jesu legeme i før det ble lagt i grava. Lin Linum usitatissimum er en av våre aller eldste kulturplanter, og kunsten å lage linklær går tilbake til de gamle egypterne, babylonierne og sumererne. Det nevnte linkledet er jo stadig framme i media fordi noen hevder at det berømte likkledet i Torino nettopp er dette (se: http://no.wikipedia.org/wiki/Likkledet_i_Torino). Men holdepunktene er, tross flere undersøkelser, uhyre vage, enn si usannsynlige.

JEG ØNSKER BIOBLOGGENS LESERE EN GOD PÅSKE!