Biologiske pionerer 3: Olav Sopp - den glemte grunnleggeren av soppriket.

 For noen år siden fikk jeg tak i ei lita bok fra 1911 med en upretansiøs tittel: "Hverdagslivets soplære. 25 forelæsninger for vordende husmødre og skolekjøkkenlærerinder" skrevet av den norske mykologen Olav Sopp (1860-1931). Her står omtalt "Det tredje rige Sopriget", nøyaktig 48 år før Whittakers artikkel fra 1959. Og etter litt roting rundt på biblioteket ved Naturhistorisk museum fikk jeg rede på at Olav Sopp faktisk hadde vært ute med ideen allerede i 1887 i et lite påaktet tidsskrift "Nyt Tidskrift" (som jeg aldri har fått tak i) - 72 år tidligere.

Hvem var Olav Sopp?

Han var født i 1860 på Hamar og døpt Johan Oluf Olsen, men fra 1907 fikk han lov til å kalle seg Olav Sopp, og siden han hadde doktorgrad i emnet sopp, ble han selvfølgelig hetende Dr. Sopp - noe han sjøl også yndet å kalle seg. Men han hadde vridd på navnet sitt også før 1907, og hadde kalt seg Johan Olsen og deretter Olav Johan-Olsen. (Dette til orientering for dem som ønsker å gå i bibliotekene og lete etter Olav Sopps publikasjoner.) Han var en særegen personlighet, fantasirik, entusiastisk og inspirerende, og en glitrende popularisator. Allerede fra barndommen hadde han en levende interesse for matsoppene og deres bruk. Denne fikk han trolig fra skoleinspektør P.Chr. Bugge, som hadde demonstrert matsopper i Hamar-distriktet en eller annen gang mellom 1860 og 1870 (trolig nærmere 1870). Olav Sopp begynte tidlig å holde foredrag om spiselige sopper og soppoppskrifter. I 1879 startet han på et medisinstudium. Han fikk bidrag av det såkalte Rathkes legat (oppkalt etter professor Jens Rathke som blant annet var bestyrer av Botanisk hage i første halvdel av 1800-tallet) til å drive mykologiske studier på Vestlandet i 1882-84. På vestlandsreisen i 1884 assisterte han den kjente norske botanikeren Axel Blytt, som også var en god venn. Han fikk videre bidrag av staten i 1883-85 for å utbre kunnskap om de spiselige soppene. For disse midlene reiste han landet rundt, særlig til militærforlegningene hvor han møtte rekrutter fra hele landet, og holdt foredrag, turer og demonstrasjoner. Sin første sopp-bok fikk han trykket i 1883, da han bare var 23 år. Seinere kom nye og utvidete opplag fram til 1924.

I likhet med sin venn og læremester Axel Blytt var Olav Sopp tilhenger av Darwins utviklingslære. Ja, han var så begeistret for idéene til Darwin at han regnet utviklingslæren som det nye evangelium og seg sjøl som en av profetene. Han kom da også til å skrive om Darwins teori på norsk i ei lita bok, "Udviklingslærens nuværende standpunkt", fra 1887. Dessuten mente han å kunne finne bevis for utviklingslærens riktighet ved å bruke data fra mykologien, men disse tankene har dessverre aldri kommet på trykk.

I 1885 reiste Olav Sopp til Münster i Tyskland for å studere hos den kjente professoren i mykologi, Oscar Brefeld. Han ble der i to år. På hjemvegen besøkte han Carlsberglaboratoriet i København og studerte der en kortere tid. Ved dette laboratoriet hadde professor Emil Christian Hansen foretatt grunnleggende undersøkelser over reinkultur av gjærsopp og deres betydning ved ølbrygging. Da Olav Sopp kom tilbake til Norge igjen, var hans hovedinteresse skiftet til ølgjær, ostemodning og melkekonservering. I 1887 ble han bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved Ringnes Bryggeri i Kristiania. Det sies at hans engasjement for matsopper, og storsopper for øvrig, stilnet fullstendig etter oppholdet hos Brefeld og ved Carlsberglaboratoriet. Helt til han døde i 1931 var nok hovedinteressen mikrosoppene og deres anvendelser ved gjærings- og modningsprosesser. Men han ga nok aldri helt slipp på sin gamle kjærlighet til matsoppene. For eksempel utkom bearbeidete opplag av hans sopp-bok helt fram til 1924. Artig er at det kjente produktet "Viking Melk" opprinnelig ble lansert og patentert av Olav Sopp. Det sveitsiske firmaet Nestlé kjøpte patentet, noe som sikret ham et stabilt innkomme. Hans gamle melkefabrikk på Kapp på Toten står der fremdeles (og er blitt til kunstgalleri). Olav Sopp tok doktorgrad på et relativt snodig tema "Om sop paa levende jordbund" (utgitt 1893) - et i ettertid heller upåaktet arbeid.

Den omtalte "Hverdagslivets soplære" er på mange måter essensen av Olav Sopps virkefelt, og viser samtidig hans store kunnskaper innen så forskjellige emner som systematikk, økologi, mikrobiologi, anvendt og teoretisk mykologi, og helse. Sett med dagens øyner er det forunderlig at han klarte å "smugle" så mye teori og faktastoff inn i ei bok som etter tittelen først og fremst skulle henvende seg til svært praktisk orienterte folk. Moteordet "målgruppe" var heldigvis ennå ikke oppfunnet, og forlaget ga tydeligvis forfatteren frie tøyler til å boltre seg faglig. (I dag blir en hver vordende populærvitenskapelig forfatter møtt med begrepet målgruppe med én gang et manuskript eller prosjekt presenteres et forlag, noe som titt og ofte gjør at den arme forfatteren mister motet allerede på startstreken. Dessuten sier forlagene ofte at det dessuten eksisterer tilsvarende utenlandsk stoff som venter på å bli oversatt. Så hvorfor satse på noe originalt norsk? Kanskje ikke så rart at det ikke utgis mye heilnorsk populærvitenskap, annet enn prangende gavebøker om norsk natur, hvor fargebildene utgjør hovedsaken.)

Det tredje rige.

Sopriget.

I mit indledningsforedrag har jeg sagt, at der i naturen ingen bestemte grænser er.

Der er heller ingen absolut bestemte grænser mellom dyreriget og sopriget. Der er grænseomraade, som man ligesaavel kan regne til dyrene som til soppene: Slimdyrene - slimsoppene. Og rent morpholologisk slutter soppene sig til de lavere alger. Det er den almindelige antagelse, at de lavere soppe har udgaaet fra algerne. De lavere soppe kaldes ogsaa lige ud algesoppe [i dag brukes algesopper i innskrenket betydning for å betegne avdelingen Chytridiomycota - som riktig tilhørte Sopps 'algesoppe']. Jeg tror dog ikke, at soppene er udgaaet fra algerne. Der er en fundamental forskjel, nemlig chlorophyllet, bladgrøntet, som kun findes hos alger og ikke hos soppe. Vistnok er overensstemmelsen i form mellem alger, grønske og sop stor. Men den egenskab at kunne optage kulstof fra luften, opbygge sit legeme deraf er en saa fundamental stor og viktig egenskap, den mest uforklarlige ved hele livet, saa uvurderlig, at man vanskelig kan tro, at nogen organisme atter har tabt den, naar den engang har erhvervet den. Det ligger da nærmere at antage, at heller algerne, som muligens er udgangspunktet for alle grønne vekster, er udgaaet fra soplignende organismer.

Soppenes grundform er den traadformede celle - (paa latin mycel, hyfe). Selv de høiest staaende soppe bestaar af traadvæv. Dette er igrunden noksaa ens hos alle. Hos de lavere er de encellet, hos de høiere flercellet: afdelt ved skillevægge (se tegningerne) [ikke tatt med her]. Hvad der adskiller soppene, er deres formeringsorganer. Efter dem har vi også inddelt soppene.

Soppenes inddeling.

Som sagt: al inddeling er mere eller mindre kunstig. Vi sørger imidlertid at faa istand et naturligt system, baseret paa slægtskab med sine særmeste slægtninge, af samme slægt, samme familie, i samme forbund. For en saa ny videnskab som soplæren er det ikke saa sikkert, at det endnu lykkedes. Her er imidlertid anført den, som Brefeld og hans elever har opstillet og som altsaa er den, vi antager, er den naturligste.
Soppene (det tredje rige) deler vi for tiden i:

• A) Slimsoppene (myxomycetes)
• B) Bakterier (schizo-mycetes). Almindelige bakterier. Høiere bakterier. Actinomycetes.
• C) Traadsoppe, hyfesoppe (hypho-mycetes) [Hyphomycetes brukes i dag for ei gruppe imperfekte sopp, mens Olav Sopp brukte navnet for å omfatte alt vi i dag ville klassifisere i soppriket - og mer til.] Disse deles atter i:
• 1. De lavere soppe.
  • Algesoppe (phycomycetes) eller vandsoppe med encellet traadvæv uden skillevægge og med kjønslig formering. 
  • 1. Oomycetes, ægsoppe. Potetsoppen (peronospora). Fluemuggen.
  • 2. Zygomycetes (aagsoppene) med broformering. Mucor (gammelostmuggen og pultostmuggen).
• 2. De høiere hyfesoppe med leddet, mangecellet mycel og uden spor af kjønslig formering. [Olav Sopp begår den store misforståelsen at ved å hevde at det ikke foregår kjønnet formering hos sekksporesoppene og stilksporesoppene. Dette var tankegods han hadde fra sin læremester i Münster, Oscar Brefeld, og som sistnevnte var temmelig aleine om å mene. Olav Sopp, som ellers aldri var redd for å forfekte egne idéer, fulgte dessverre denne oppfatningen uimotsagt, noe som uten tvil måtte ha hemmet hans syn på de høyere soppenes livssyklus og utvikling]. 

a) Overgangssoppene (mesomycetes), en liden ubetydelig gruppe. 

• 3. Hemi-ascomycetes. Gjærsoppe (sacharomycetes). Plummepunge (endomycetes). 
• 4. Hemi-basidiomycetes. Brandsoppe (ustilagineæ). 

b. De ægte soppe (mycomycetes)

• 5. Ascomycetes (de sæksporede). Meldug (erysiphe). Mug (penicillium). Trøfler (tuber). Meldrøie (claviceps). Insektsoppe (cordyceps). Morkler (morchella, helvella). Bægersoppe (peziza).  
• 6. Basidiomycetes (basidiesporede - stilksporede). Rustsoppe (uredineæ). Gelésoppe (tremellineæ). Røgsoppe (castromycetes), Skorpesoppe (theleforeæ). Fingersoppe (clavaria). Pigsoppe (hydnum). Hussop (merulius). Rørsoppe (polyporus, poletus). Skivesoppe (agaricus). [NB: trykkfeilene tilskrives Olav Sopp eller helst hans trykkeri!]"

Hva var Olav Sopps sopprike?

Det første som slår en er at Olav Sopp hadde en relativt økologisk tilnærming til sine tre riker. Det er nesten som sakset ut av ei moderne lærebok i økologi, med omtale av produsenter (planter), konsumenter (dyr) og resirkulatorer (sopp). Olav Sopp var som nevnt opptatt av Darwins teorier, og for egen regning har jeg lyst til å legge til Ernst Haeckel. Haeckel (1834-1919) var en tysk biolog som var glødende opptatt av evolusjonsteorien til Darwin. Han var også skaperen av faget økologi, og en framragende zoolog og biologisk illustratør (med fantastiske tegninger av alt fra fostere til planktoniske encellete dyr). Det er mye haeckelsk tankegang hos Olav Sopp. Ikke bare vektleggingen av det økologiske, men også framstillingen av et fylogenetisk tre som består av mer enn bare plante- og dyreriket (da ser vi selvfølgelig bort fra mineralriket). Haeckel var den første som konstruerte et tre med mer enn to riker. Haeckel regnet ikke med soppriket (soppene tilhørte hos ham fortsatt planteriket), men han opprettet protistriket, som han lot omfatte ei rekke mikroskopiske eller enkelt bygde organismer som f.eks. bakterier, urdyr, slimsopper og svamper. Med visse modifikasjoner ble dette protistriket beholdt i Whittakers femrikesystem.

Olav Sopps sopprike omfatter riktignok mer enn Whittakers sopprike. Hos Olav Sopp inkluderes både slimsopper og bakterier. I Heackels trerikesystem tilhører slimsoppene og bakteriene protistriket, mens "traadsoppene" (dvs. soppene med hyfer) tilhører planteriket, hvor de sammen med lavene utgjør ei gruppe med det obskure navnet Jnophyta. Så om Olav Sopp kanskje var fascinert av Haeckel, brøt han med sistnevntes system på flere fundamentale punkter. Går vi til Whittakers femrikesystem, tilhører bakteriene (sammen med blågrønnbakteriene) bakterieriket, slimsoppene protistriket og "traadsoppene" soppriket.

At Olav Sopp lot soppriket omfatte både bakteriene og slimsoppene, er fullt forståelig på bakgrunn av datidas kunnskap. Først mot slutten av 1930-åra ble man klar over at bakteriene (samt blågrønnbakteriene) mangler cellekjerne og er fundamentalt forskjellige fra de øvrige organismene, som har cellekjerne (og som både slimsoppene og soppene tilhører). Mange bakteriers levevis likner på soppenes - nedbryter-organismer, mutualister osv. Strålebakteriene (Actinobacteria) har til og med hyfeliknende bygning, og under det gamle navnet 'strålesopper' (Actimomycetes) ble de lenge sett på som en slags overgangsform mellom bakterier og sopper. Det gamle latinske navnet på bakterier, Schizomycetes (dvs. delings-sopper), henspiller også på at man anså dem som sopper. Hva slimsoppene angikk, fulgte Olav Sopp sannsynligvis tidas alminnelige oppfatning og satte dem som et haleheng til soppene. Han innrømmer riktignok at de "ligner de lavere dyreslægter...", men tar - lik hans fleste samtidige kollegaer - ikke konsekvensen av dette.
Til tross for at Olav Sopps sopprike har mange svakheter sett opp mot dagens framstillinger, representerte det for hans tid noe fundamentalt nytt. Vi kan bare beklage at han meddelte sine viktige synspunkter i ei ukjent bok og til et publikum som neppe brydde seg særlig om soppenes plassering blant de biologiske rikene. Hadde han våget seg ut internasjonalt, og hadde han i det minste umaket seg å gi riket sitt et latinsk navn, ville en nordmann ha fått æren for å ha opprettet et av livets viktigste riker.

La meg avslutte med Olav Sopps egen avslutning i boka si: "Af jord er du kommen, af jord skal du bli, men af jord skal du atter opstaa: / Det er et sandt ord: Thi det er livets, det er stoffenes, det er den levende og livgivende materies kredsløb her paa kloden: / Planter, dyr, sop - sop, planter, dyr."

Kilde

Sopp, O. 1911. Hverdagslivets soplære. 25 forelæsninger for vordende husmødre og skolekjøkkenlærerinder. - Olaf Nordlis Forlag, Kristiania. 150 sider.