Biologiske pionerer 5: Al-Razi – den store legen og biologen i tidlig middelalder

Islam er den yngste av verdensreligionene. Den ble først forkynt på Den arabiske halvøy av Muhammed på 600-tallet. Muhammeds flukt fra Mekka til Medina, hidsjra, i år 622 regnes som utgangspunktet for den muslimske tidsregningen. Muhammedanerne erobret deretter det sørvestlige Asia og Nord-Afrika og nådde allerede i 730 Konstantinopel i øst og Frankrikes grenser i vest. Kunnskap sto høyt hos muhammedanerne. Og mens det kristne Europa i tidlig middelalder åndelig sett ble mer og mer innadvendt, prøvde araberne på sin side å tilegne seg mest mulig gammel og ny kunnskap og spre den videre.

Muhammedanerne oppsøkte, skrev av og sammensmeltet gresk, babylonsk, persisk, indisk, jødisk og egyptisk vitenskap, som de til en viss grad beriket gjennom egen forskning. De oversatte skriftene til greske filosofer og leger som f.eks. Hippokrates, Aristoteles, Dioskorides og Galenos til arabisk, bevarte dem, studerte dem og tilla sine egne kommentarer. Sjøl om muhammedanerne kanskje ikke bidro med så mye nytt, satte de sin ære i å løfte vitenskapen ut av forfallet etter den antikke kulturens oppløsning. Overalt hvor islam trengte fram, ble vitenskapen stimulert. Dessuten ble det opprettet lærde skoler og bibliotek. På denne måten ble mye kunnskap reddet fra fortapelse!
Medisin var viktig – både for muhammedanerne, så vel som deres forgjengere fra antikken. En viktig side ved muhammedansk medisin er at Allah – lik jødenes Jahve – krever pinlig renslighet fra de troende. Innafor islam er det påkrevd å vaske seg ved de ulike religiøse så vel som ved mer dagligdagse gjøremål. Derfor hevet tidlig muhammedansk medisin seg høyt over den tidlige kristne. Dessuten brakte muhammedanerne inn nye medisinplanter som blant annet sukkerrør, bomull, daddelpalme og indigoplante. Men også mineralriket ble tatt i bruk, f.eks. kvikksølvsalter. Araberne var dyktige kjemikere. De bedrev også andre vitenskaper i fullt monn: fysikk, mekanikk, optikk, astronomi, filosofi, musikk osv.

I 794 ble en berømt medisinsk skole grunnlagt i Salerno i Sør-Italia. Den ble toneangivende i 500 år (nedlagt i 1811). Det hevdes ofte at det var araberne som opprettet Salerno-skolen, men det er ikke riktig. Den kom i stand i forbindelse med benediktinerklosteret i Salerno. Derimot gjorde arabiske leger og lærere seg tidlig sterkt gjeldende ved skolen. Og datidas europeiske fyrster kappedes om å få ansette utdannete arabiske leger.

En av de aller viktigste muhammedanske legene i i tidlig middelalder var Abu Bakr Muhammad Ibn Zakariya Al-Razi (864-930), som i Vest-Europa gjerne blir kalt Rhazes. I dag brukes oftest kortformen Al-Razi eller Ar-Razi. Hans store betydning framgår klart da Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1970 hedret ham med orda: ”Hans skrifter om kopper og vannkopper viser originalitet og nøyaktighet, og hans avhandling om smittsomme sjukdommer var den første vitenskapelige behandlingen av dette emnet.” – På mange måter kan vi si at Al-Razi bedrev praktisk mikrobiologi og epidemiologi uten å ane noe verken om bakterier eller virus!

Al-Razi ble født 864 i Ray nær dagens Teheran. Allerede i ungdommen var han ivrig etter å skaffe seg kunnskaper, og begynte å studere medisin, kjemi (alkymi), filosofi, logikk, matematikk, fysikk – og sang og musikk. Men det var medisinen som ble hans store profesjon. Han ble utnevnt til øverste lege ved hospitalet i Ray, og seinere ansatt ved det store sjukehuset i Bagdad under kalifen Adhud-Daulah.
 

Da de skulle bygge kalifens store sjukehus i Bagdad, viste Al-Razi hvordan han behersket mikrobiologi i praksis. Al-Razi ville legge det på det stedet som hadde den sunneste lufta. Han hang da stykker av rått kjøtt på ulike steder. Der hvor kjøttet råtnet seinest, ble sjukehuset bygget. Al-Razi oppfattet sjukdom som en slags forråtnelse. – Kanskje noe å fortsatt tenke på når vi skal bygge sjukehus i dag?

Al-Razi skrev mange bøker om medisin. Han hadde arvet en god porsjon av Hippokrates’ sunne prinsipp om først og fremst å gi pasientene riktig mat. ”Hvis en lege kan behandle en pasient ved korrekt ernæring heller enn medisin, har han gjort det aller beste.” Han understreket hvor viktige de psykologiske faktorene er for god helse og bedring. Han understreket hvor viktige de psykologiske faktorene er for god helse og bedring, og advarte mot sjarlataner: "Den som oppsøker behandling hos for mange leger risikerer å bli utsatt for skader av mest ukunnige legen. En pasient skal begrense seg til bare én pålitelig lege." (Var det noen som ymtet om fastlegen?) Han prøvde medisinene først på dyr for å teste deres virkninger og bivirkninger (mao. en av de første som brukte forsøksdyr). Han destillerte alkohol fra gjæret, sukkerholdig væske og var den første som brukte alkohol medisinsk (arabisk: ”al-kuhl”, som betyr essensen av alle ting). Han var også den første som anvendte opium som bedøvelsesmiddel ved operasjoner. Han fant ut hvorfor pupillen utvider seg eller trekker seg sammen ved ulik lysstyrke. Dessuten skrev han omfattende om menneskekroppens anatomi, og forsto blant annet sammenhengen mellom hjernen og ryggmargen og bevegelsesevnen til de andre organene.

Al-Razis viktigste bok er al-Hawi (Den omfattende bok, latin: Continens) som omfattet alt som da var kjent av gresk, syrisk og tidlig arabisk medisin. Al-Hawi var den største medisinske encyklopedi – hele 20 bind – som var kjent i sin tid, og den ble oversatt til latin i 1279. I likhet med Dioskorides’ og Galenos’ bøker, fikk al-Hawi og de andre av Ar-Razis skrifter stor innflytelse på medisinen i Europa. Det er blitt sagt at al-Hawi var ett av de ni bokverkene som utgjorde hele biblioteket ved Det medisinske fakultetet i Paris i 1395 (hvor portrettet hans nå  henger).

Kitab al-Mansoori (latin: Liber Almansoris) omfattet ti bind og beskrev gresk-arabisk medisin. Interessant var kapittelet om menneskets anatomi. Her ble de forskjellige organene detaljert beskrevet. Korrekt observerer han hvordan skader på ulike avsnitt av hjernen eller ryggmargen fører til lammelse av de bestemte organene som har nervekontakt med disse avsnittene.
 

Boka al-Judari wa al-Hasabah er den første vitenskapelige behandlingen av kopper og vannkopper (noen kilder oppgir meslinger). Her påviser han hvorledes kopper kan overføres fra ett menneske til et annet, noe som banet veg for ideer om usynlige organismer som årsak til sjukdom. Boka ble oversatt til latin først i 1565, og seinere til flere europeiske språk.

Ved siden av å være lege var Al-Razi en dyktig kjemiker. Boka Kitab-al-Asrar omhandler diverse kjemiske eksperimenter og preparering av kjemikalier. Han framstilte blant annet svovelsyre.
 

Som filosof var Al-Razi også velkjent. Grunnelementene i hans filosofiske system er skaperen, ånden, materien, rom og tid. Ideene ble imidlertid sterkt kritisert av muslimske skriftlærde, ikke minst fordi han bare trodde på Gud, men ikke på profetene. Ja, han våget til og med å kalle dem bedragere. Trass disse farlige, kjetterske tankene, fikk han utvikle sine filosofiske grunnelementer videre til en forestilling av tid og rom som et kontinuerlig hele – en visjonær tanke.
 

Al-Razis liv var preget av moderasjon på ett unntak nær, nemlig iveren etter å skaffe seg kunnskap. Han oppsøkte fyrstene og kalifene aldri som en stridens mann, men som lege og venn. Hele tida bekjempet han sjarlataner og dilettanter i sitt fag. En historie – som neppe er sann – handler om da patriarken av Baktria (i Afghanistan) diskuterte med Ar-Razi og ikke kunne få ham til å endre standpunkt (historien forteller ikke hva diskusjonen dreiet seg om), ble straffen for Al-Razis stahet at han skulle bli slått i hodet med si egen bok inntil boka eller hodet hans ble knust. Resultatet var at Al-Razi ble blind, og han forble blind fordi han ikke ville risikere å underkaste seg noen operasjon fra leger som ikke kunne øyets anatomi!
 

Kilder

Bergmark, M. 1968. Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbejdelse: Harald Nielsen. –
Politikens Forlag A/S, København.
 

Bernal, J.D. 1978. Vitenskapens historie. Bind I: Vitenskapen oppstår. Oversatt av Aksel Bull Njå. – Pax forlag a.s., Oslo.
 

http://www.farhangsara.com/razi.html