Det usynlige lyset, eller vårplantene slik du aldri har sett dem - men derimot insektene

Har vi drevet en stund med plantefotografering, vil vi kanskje også eksperimentere med det usynlige lyset, enten det er UV eller IR. Mange insekter har jo et annerledes syn enn oss. For eksempel ser de UV som en farge, eller de er sensitive overfor infrarøde stråler. Fotografert i UV vil blomstene ofte viser striper, skjatteringer eller kontraster som er helt annerledes enn slik vi oppfatter dem. Dette er til hjelp for insektene når de skal finne fram i blomsten hvor det er nektar eller pollen og samtidig utføre pollineringen på riktig måte. Blomstene har også ofte form som hulspeil som fanger opp infrarøde stråler, inkludert varmestrålene, fjern infrarødt.

Det er slett ingen heksekunst å få til slike bilder, men det krever noe kunnskap og litt ekstrautstyr - og en dose tålmodighet.

La oss ta kameraet først, og utgangspunktet er et digitalt kamera. Leser dere i håndboka lover produsenten at opptikk så vel som den delen som registrerer lyset og gir informasjonen videre til minnebrikken er ufølsom for ultrafiolett og infrarødt lys. Heldigvis for oss som også vil fotografere nettopp i disse bølgelengdene holder ikke produsentene helt hva de lover. En bitte liten "lomme" på hver side av spektret er fortsatt intakt - til glede for UV- og IR-entusiastene. Jeg frykter imidlertid at produsentene vil "forbedre" dette, men det er jo håp... For vanlig fotografering synes disse "feilene" ikke å spille veldig stor rolle.

Så er det optikken. Her lønner det seg å bruke optikk med relativt få linser. Glass er lite gjennomtrengelig for både ultrafiolett og infrarødt. Bare den mest langbølgete UV A slipper gjennom (vi blir aldri brune bak vinduet) og det samme gjelder for den mest kortbølgete IR. Opptikk av kvartsglass slipper gjennom mer UV, men slik opptikk er skrekkelig dyr, og det er tvilsomt om et vanlig digitalkamera vil oppfatte noe av dette. Så en slik anskaffelse kan man spare seg. (Når det gjelder større deler av IR spekteret, brukes enten opptikk av steinsalt eller spesielle elektroniske detektorer.) Av glassopptikk er det best å bruke gammeldagse objektiver uten alt for mye coating. Og det går også av å polere av coatingen har du myke nok filler og nok tid og tålmodighet.

Av ekstrautstyr kreves spesielle filtere. For UV trengs et nesten svart filter som bare slipper gjennom UV-stråler; for IR et tilsvarende filter som bare slipper gjennom IR. Holdt opp mot lyset vil UV-filteret (ikke å forveksle med det "UV-filteret" vi til vanlig bruker) være dypfiolett og IR-filteret dyprødt (SE IKKE MOT SOLA!). Og for bare å minne om det, alle andre filtere, og spesielt det tradisjonelle "UV-filteret", må være skrudd av. Disse to spesialfilterene kan være vriene å få tak i. Prøv på nettet eller i en større fotoforretning. Det lønner seg å kjøpe filtere som har diameter lik den største objektivdiameteren du ønsker å benytte. Det fins å få kjøpt ulike justeringsringer som kan tilpasses mellom filter og objektiv med mindre diameter. Leveringstida til slikt utstyr kan være lang (dette er jo ikke dagligvare), så bestill i god tid. Prisen på filterene er heldigvis ikke avskrekkende, uten at jeg vil antyde noe eksakt beløp. UV-filteret slipper forresten inn en liten lomme med nær infrarød. Dette kan bøtes på ved å plassere et lysegult gelatinfilter mellom UV-filteret og objektet, men som regel er dette unødvendig.

Når det gjelder kameraets innstilling, så er denne justert mot synlig lys. Med andre ord, automatikken virker ikke for UV og IR. Nå må dere sette på manuelt og eksperimentere med lukkertid og blenderåpning. Jeg kan ikke gi noen spesielle råd. Fordelen med digital er at nå kan vi se resultatet med én gang. Vi slipper ventingen på framkalt film og risikere at alle bildene ble mislykket og blomstene i mellomtida visnet (eller ferien/feltarbeidet over). Og siden det er så lite av strålene som slipper gjennom, må eksponeringstida forlenges til alt mellom ½ sekund til flere minutter. Dette betyr to ting: best mulig lys og mest mulig vindstille. Jeg fotograferer helst på sollyse dager og med lite solgangsbris (som kan være en stor plage). Da gjenstår to problemer: Gjennom filterne ser vi nemlig ingenting. Objektet må innstilles før filteret skrus på. Det andre problemet er at avstandsinstillingen for UV og IR er litt annerledes på grunn av forskjellen i bølgelengde. Dette fenomenet kan bli sjenerende på nærbilder. Når det gjelder IR, stilles det først skarpt i synlig lys, deretter skrus det slik at den lille røde streken på objektivet (som indikerer innstillingen i IR) treffer riktig posisjon. For UV eksisterer ikke slik strek, men tommelfingerregelen er å skru objektivet tilsvarende langt motsatt. (Og dessverre mangler mange av de nyeste objektivene også IR-streken. Da må man bare prøve og feile; eventuelt gi blaffen.)

Bildene under viser et landskap (fra vinduet i feriehuset på Jørstad på Lista) i synlig lys, UV og IR. Bildene er tatt om ettermiddagen en solrik sommerdag. På digitalkameraet framkommer UV som fiolett og IR som dyprødt. Legg merke til at bildene gir et veldig ulikt inntrykk. UV framtoner som et diffust overlys, bildet virker disig, himmelen blass. Dette kommer av at UV-strålene lett spres i luftlagene. IR, derimot, framkommer som kontrastrikt sidelys, med dramatiske skygger og himmelfenomener. Selve den blå himmelen blir svart til dyprød, mens skyene lyser opp (ikke så typisk på dette bildet). IR spres mye mindre enn vanlig lys. Klorofyll har også sterk refleksjon i IR, så alle solbelyste grønne plantedeler virker påfallende "lyse".  

Blåveis er et morsomt objekt for UV- og IR-fotografering. I UV har blomsterdekkbladene en sterk refleksjon, samtidig som midten, dvs. pollenbærerne og fruktemnene, framkommer som mørke, altså uten refleksjon av UV. Dette er jo stikk motsatt inntrykket i synlig lys. Blåveisen blir i UV en "omveis". Insektene orienterer seg mot de delene av blomsten som har minst UV-refleksjon. Derfor blir det ledet i riktig retning mot kjønnsorganene i blåveisblomsten.

Blåveis har også relativt sterk refleksjon i IR. Derfor framkommer blomstene også tydelig gjennom IR-filteret. Men her er ingen "retningsanvisninger". Effekten er at blåveis er en parabolblomst med sterk oppmagasinering av varmestråler til glede for insekter om våren som nylig har "fått av seg stillongsen". - Og det er nettopp den sterke refleksjonen av IR som gir det irriterende ekstra rødstikket når vi fotograferer blåveis. IR oppfattes av filmen som dyprød og i blanding med blått blir dette generende lilla. Det hjelper godt å fotografere blåveis i skygge.

Hvitveisen er ikke fullt så spennende. Den har lite refleksjon i UV, og hele blomsten framkommer som nokså dunkel. Refleksjonen i IR er derimot kraftig, enda kraftigere enn hos blåveis. Så hvitveisen tilbyr først og fremst varme (ved siden av pollen). At ikke IR-refleksjonen framkommer som rødlig ved fotografering i synlig lys (som hos blåveis), er fordi den sterke hvitfargen overdøver det svake røde skjæret.

Den siste jeg viser er soleihov. Her nøyer jeg meg med synlig lys og UV. Soleihov viser ikke bare markeringer i pollenbærere og fruktemner, men også markeringer innerst i de gule blomsterdekkbladene. Dette er typisk for mange gule, åpne blomster. Tepperot og gåsemure er også fine objekter å fotografere med UV-filter, samt gullstjerne og bitterbergknapp.