Mythbusters: hvordan skriver man bra?

MYTER OM AKADEMISK SKRIVING 

Overgangen fra videregående til universitetet kan være utfordrende for mange når det kommer til akademisk skriving. Kanskje har man hørt om alle de strenge reglene og kravene som kreves i en akademisk tekst. Kanskje har man ikke så mye erfaring med å skrive slike tekster. Vi på Akademisk Skrivesenter hører stadig påstander som at man må bruke et avansert språk i oppgaven eller at man ikke kan uttrykke sine egne meninger. Vi ønsker derfor her å gå nærmere inn på noen av de vanligere synene om akademisk skriving.

1. Egne meninger er ikke tillatt 

Det er lett å tenke at vi ikke kan uttrykke våre egne meninger når vi skriver akademisk. Vi blir jo hele tiden fortalt at vi alltid må henvise til kilder, gjerne fakta eller forskning som er blitt gjort på feltet. Dessuten, hvordan kan vi som studenter mene noe som en ekspert i fagfeltet ikke allerede har tenkt på? 

Å uttrykke egne meninger i akademiske tekster handler mye om hvordan man uttrykker seg. Det er store forskjeller fra å skrive meninger i et leserinnlegg og i en akademisk tekst. For eksempel må man begrunne og argumentere for meningene sine i en akademisk tekst. Begge sjangrer har derimot et fellestrekk med at de tilegner forfatteren en stemme i debatten eller fagfeltet. I akademisk skriving er det likevel vanligere å ta utgangspunkt i et synspunkt i fagfeltet for så å støtte dette, eller innvende mot det.  Mer om selvstendig diskusjon kan du finne på Søk & Skriv sine nettsider her. 

2. Akademisk språk er avansert 

Vi leser ofte artikler og tekster produsert av professorer og fagfolk som inneholder mye avansert språk. Kanskje er det til og med så mye terminologi at man blir nødt til å legge den fra seg og lete etter nye kilder. Når vi ser at eksperter skriver på denne måten er det lett å tenke at vi selv må formulere oppgaven vår på en slik avansert, og nesten uleselig, måte for å kunne kalle det akademisk. 

Det er viktig å tenke på er hvem målgruppen av oppgaven vår skal være. En professor skriver ofte artikler ment for sine kollegaer med samme nivå av ekspertise. Vi som studenter er sjelden i denne målgruppen, og det kan derfor være vanskelig for oss å forstå innholdet. Det er viktig at vi legger oss på det nivået vi befinner oss og bruker det ordforrådet vi har når vi skriver våre oppgaver slik at vi selv og våre medstudenter kan forstå teksten. Det å kunne forklare et komplisert konsept med enkle ord viser at vi forstår fagfeltet vi skriver om. 

Hvis vi for eksempel har skrevet en utrolig komplisert kodebit er det sjelden andre har lyst til å lese den. Det blir også vanskeligere å refaktorere på et senere tidspunkt siden vi ikke lenger har oversikt over hva den gjør. På samme måte vil et avansert språk i en tekst føre til at ingen ønsker å lese den og kanskje vil også forfatteren ha vanskeligheter med å revidere en tekst som er uforståelig for leseren.

3. Å skrive er en ensom aktivitet 

Ofte leverer vi inn tekster som aldri har blitt lest av noen andre enn oss selv eller gruppen vi skriver med. Kanskje opplever man det som flaut å levere fra seg et uferdig utkast. Likevel kan det være lurt å dele utkastet vårt med en tredjepart fordi vi som skribent ofte blir blind for vår egen tekst og prosess. Det kan derfor være mye vi har oversett, men som en leser tar tak i. 

For eksempel vil man i et utviklerteam kunne ha uavhengige testere for å stille spørsmål ved utydelige valg et utviklerteam har gjort for et prosjekt. En sparringspartner i skriving kan på samme måte stille spørsmål fra et leserperspektiv slik at vi som forfatter kan få et bedre innblikk i hvordan vår tekst tolkes fra en som ikke har vært med i skriveprosessen vår. Mentorene på Akademisk skrivesenter er der nettopp for at du skal kunne diskutere din egen tekst med en ekstern leser, uansett hvor i skriveprosessen man måtte være. 

4. Man må ha talent for skriving 

Når vi ser en person som er flink til noe sier vi ofte det er fordi personen er talentfull. Enten er man en god skribent eller så er man ikke, og dette er ikke noe man kan forandre på. Skriving er, som med alle typer aktiviteter, en kontinuerlig forbedringsprosess, og en god tekst er resultatet av hardt arbeid som er lagt ned over lengre tid.  

Dette virker kanskje klisjéaktig, men alle kan bli gode skribenter, men veien dit er forskjellig fra person til person. Ved å ha en rekke verktøy og teknikker liggende til disposisjon kan vi selv velge den som passer best for oss i en gitt situasjon. Ved hjelp av teknikkene og øvelser i skriving, kan hvem som helst mestre skrivingens kunst. Ta gjerne en titt på Søk & Skriv sine nettsider for tips til teknikker som kan passe din skriveprosess her.

5. Skriving er en lineær prosess 

Når vi skriver er det lett å ønske at formuleringene av setninger og strukturen på oppgaven skal være perfekt fra første stund. Mange bruker derfor lang tid på å formulere en eneste setning før de går videre til neste. Helst skal vi ikke trenge å lese gjennom teksten en gang til annet enn for å rette opp skrive- og grammatikkfeil. 

Denne måten å skrive på krever mye av skribenten, og de færreste av oss klarer å skrive en perfekt oppgave ved første forsøk. Vi kan dra en parallell til koding. De færreste programmerere skriver perfekt kode fra starten av. På lik linje med at koding er en smidig prosess hvor planlegging, implementering og testing gjøres iterativt vil også skriving bestå av disponering, skriving og revidering i flere runder. Istedenfor å tenke på akademisk skriving som en lineær prosess, kan det derfor lønne seg å ha en smidig tilnærming til prosessen. 

Det er heller ikke slik at vi må starte å skrive om introduksjon og teori og deretter gå over til metode og diskusjon, og til slutt skrive om konklusjonen. I noen tilfeller kan det lønne seg å skrive konklusjonen først og introduksjonen sist. Ofte vil vi måtte revidere alle delene av en oppgave underveis. For å få kommet i gang med oppgaven kan det være bedre å starte på en del vi føler oss mer komfortabel med å skrive om enn å sitte og fundere over introduksjonsbiten og ikke få skrevet noe som helst.