I mars sendte vi ut et lite spørreskjema for å høre hva dere synes om hvordan pandemien har blitt håndtert. Jeg har lest gjennom responsen deres, og det viser seg at jeg ikke er den eneste som føler at studenter burde behandles litt bedre (*sjokk*). Her kommer en liste med ni punkter som forklarer hvorfor vi er så misfornøyde <3
Disclaimer: poenget med artikkelen er å få fram frustrasjonen som MANGE av oss sitter inne med, men den er ikke ment å være representativ for hva alle studenter mener.
1. “Koronalånet”
La oss starte med desserten, nemlig koronalånet. Med en månedlig “inntekt” på 8422 kr er det ingen hemmelighet at studenter lever langt under fattigdomsgrensa. Selv om vi mest sannsynlig er den fattigste befolkningsgruppen i Norge, har politikerne våre bestemt at vi er de eneste som ikke skal ha rett til dagpenger. Istedenfor fikk vi den gyldne muligheten til å søke om to små lån.
“Hvorfor skal to ansatte, med samme stilling, og som ble permittert på samme dag forskjellsbehandles bare fordi den ene tar noen fag på siden?”
- Student
Koronalånet viser hvor lite regjeringen bryr seg om studenter, og har blitt et symbol på hvordan vi har blitt forskjellsbehandlet under koronakrisen. Vi er voksne, skattebetalende nordmenn, men vi skal ikke få dagpenger fordi 8422 kr i måneden burde holde i massevis. Det hadde vært interessant å se resten av landets permitterte leve på den summen!
2. De rike får krisepakker, de fattige får forståelse
En skulle kanskje tro at gjerrigheten bak koronalånet skyldes at regjeringen vil spare på oljepengene. Tvert imot, resten av samfunnet har fått innvilget massevis av krisepakker. Vi forstår at vi må holde den norske økonomien i live, men må vi virkelig gi penger til styrtrike bolighaier som tjener penger på å la leilighetene stå tomme? Hvis vi har råd til dette, hvorfor har vi ikke råd til å behandle studenter som likeverdige statsborgere?
“Jeg måtte søke tilleggsLÅN på grunn av nedsatt inntekt, så jeg har mer gjeld fordi jeg allerede var fattig fra før.”
- Student
3. Studenter er nederst på prioriteringslista
“Jeg har et inntrykk av at studenter er nederst i prioriteringa for regjeringa. Ved de aller fleste koronatiltakene er vi de første som blir rammet, og vi er de siste som får returnere til hverdagen når lettelsene kommer. Til tider får ikke studentene vende tilbake før lettelsene umiddelbart omgjøres igjen. Jeg blir sterkt demoralisert hver gang jeg ser en gjeng ungdommer gå sammen i en klynge, mens jeg ikke har sett en eneste medstudent siden november. Så ja - jeg føler meg urettferdig behandla av regjeringa, om ikke hele samfunnet.”
- Student
4. Ingen bryr seg om innsatsen vår
Vi studenter har blitt landets syndebukker når det kommer til smitte. Kanskje ikke så rart, når statistikk fra FHI viser at aldersgruppen vår avgir flest positive koronatester. Det som ikke nevnes er at vi også avgir flest negative koronatester, rett og slett fordi vi tester oss mest (se tabell).
Etter fadderuka i 2020 var det ingen UiO-studenter som fikk påvist korona, på tross av at flere nyhetsmedier kanskje hadde håpet på det. I Frognerparken sto de nemlig klare med kameraer i håp om å fange de forbryterske studentene på film. Lukter jeg en ny sesong av Cops?
I oktober 2020, valgte 200 studenter å frivillig gå inn i karantene da det ble kjent koronasmitte på blindern studenthjem. Til og med studenter som ikke hadde vært i kontakt med smittebærere eller hadde noen som helst åpenbar grunn for å mistenke smitte. Studenter er mye mer ansvarsfulle og offervillige enn folk ellers vil ha det til. Ville andre gjort det samme for oss?
Folk er raskt ute med å peke på oss når smittetallene øker, men anerkjenner ikke den enorme innsatsen vi legger inn for å holde statistikken nede.
5. Vi ofrer så mye for andres fysiske helse, men ingen ofrer noe for vår mentale helse
Studenter betaler dyrt for å holde smittetallene nede. Vi lar oss isolere i mikroskopiske hybler borte fra venner, familie og økonomisk stabilitet, og vi ender opp ensomme og deprimerte. Det sier ihvertfall FHIs undersøkelse om livskvalitet og psykisk helse under koronapandemien.
Den viser tydelig at unge mennesker rammes hardest av smittetrykk og koronatiltak, og over 45% av Oslo-beboere mellom 18 og 24 år sliter med “betydelige angst- og depresjonslignende plager” (se figur).
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser dessverre de samme tallene. Den viser
også at hele 20% av studenter har drevet med selvskading under pandemien, og like mange har hatt selvmordstanker. Det er lett å si at tallene er overraskende høye, men er de egentlig det? Når var sist du pratet med en student som ikke var i kjelleren (om du har pratet med noen i det hele tatt)?
Regjeringens tiltak skal forhindre utbredelsen av COVID-19, fordi det kan føre til alvorlig fysisk sykdom. Men hva med alvorlig mental sykdom? Hvor er disse tiltakene? Hvorfor er det så lett å be oss ofre helsen vår, når ingen er villige til å gjøre det samme for oss?
6. Studenter med funksjonsnedsettelser blir fullstendig oversett
Aurora Kobernhus, leder av Funkisstudentene, mener universitetet har sviktet studentene sine, og at det finnes tydelige tiltak de kunne valgt å iverksette:
“De burde fra starten av sikret tilgang på tilrettelagt eksamen, ulike former for hjelpemidler i form av utstyr og programvare, alternative lesesalsplasser for de med tilretteleggingsbehov og åpent campus for studenter med behov for å være på campus for å studere eller gjennomføre eksamen. Rett til hviletid på eksamen burde håndheves og gis til studenter med behov for det.”
Det er lovfestet at personer med nedsatt funksjonsevne skal få tilrettelegging på utdanningsinstitusjoner, og vanligvis er UiO behjelpelige med dette. Men etter at pandemien kom er det flere studenter som har mistet tilretteleggingen de ellers fikk tidligere. 1 time ekstra på eksamen har blitt til 30 minutter, tilrettelagte leseplasser har blitt stengt, og folk har mistet tilgang på hjelpemidler de er avhengige av.
7. “Tiltakene treffer skjevt selv om de er like for alle”
“Tiltakene treffer skjevt selv om de er like for alle. Besøksforbud, stengte kaféer og lesesaler er
ikke noe problem for en 40-åring med god lønn, stor leilighet, hytte og familie, men kan være fatalt for en enslig student”
- Student
8. Det er lettelse på tiltak for barn og unge. Men selv om FN definerer “unge” opp til 24 år, velger regjeringen å bare fokusere på de under 20.
Så når politikere snakker om å ta vare på de unge, velger de bevisst å ignorere tusenvis av oss.
Er du så uheldig å være student i 20-årene, har du dessverre ikke rett til dagpenger som en “ordentlig” voksen har. Ei får du være med når regjeringen bestemmer seg for å ta vare på “de unge”. Du faller rett og slett mellom to stoler.
9. Ingen har strukket ut en hånd til førstegangsstudentene
Mange har flyttet til en helt ny by, uten venner og uten et nettverk. Å få lov til å besøke én-til-to faste venner hjelper lite når du ikke har noen.
“Jeg vil at folk skal skjønne, virkelig skjønne hvor jævlig det kan føles.”
- Førstegangsstudent
På universitetet har det blitt gjort pinlig lite for å hjelpe disse studentene, og de fleste sosiale tiltak har vært initiert av studenter selv. Sjekk for eksempel ut discord-serveren for IFI-studenter.
Konklusjon
Det er mye som har gått galt det siste året, og det er ingen som forventer at en pandemi skal være enkel å bekjempe. Men vi forventer at den skal bekjempes rettferdig og at ingen skal måtte betale dyrere enn andre. Dette har ikke regjeringen (eller andre institusjoner) klart å sikre oss. Det får en til å reflektere over om de egentlig bryr seg?
I ettertid er det alltid lett å peke på hva som blir gjort feil, så jeg vil gjerne avslutte denne artikkelen med å sitere noen forslag som er sendt inn av dere. Ta en titt:
Hva kunne bli gjort annerledes for at du som student skulle bli tatt bedre vare på under pandemien?
- “Gjennom hele pandemien har studenter blitt behandlet som en usympatisk gruppe som bare fester [...] Man kunne sett på unge som en ressurs og satset på oss i stedet for å undergrave vår jobb- nemlig å studere for å bidra til samfunnet”
- “Lytte til representantene for oss, se på aksjoner som @min_drittleilighet og lytte til oppropene som har foregått. Og komme med tiltak som faktisk monner. De snakker om en "tapt" generasjon, men hva har de gjort for å forhindre det?”
- “Gi oss en krisepakke, eller fiks boligmarkedet. Siden sistnevnte tar for lang tid, eller kanskje ikke er i denne regjeringens interesse, så vær så snill å bistå noe av statsbudsjettet til en krisepakke for registrerte studenter.”
- “De burde vært raskere ut med den økonomiske støtten for studenter som mister deltidsjobbene sine.”
- “Hardere og lengre tiltak i starten av korona så vi kanskje hadde sluppet dette nå.”
- “Universitetene burde prøve å få på plass en ordentlig digital plattform for faghjelp og sosialisering.”
- “Av det jeg vet er det ikke spesielt mye som arrangeres for studentene utenom en SiO-kahoot nå og da. Et eksempel er jo at en medstudent gikk inn for å lage en discord-server for UIO, på eget initiativ, for å skape et samfunn for studentene som sitter inne. At det måtte en student til, og at ikke universitetet gjorde dette selv, synes jeg er merkelig.”
- “Det viktigste virkemiddelet tror jeg er å gi studentene muligheten til å komme seg ut av klaustrofobiske hybler og en variabel hverdag. Åpne lesesaler og fysisk undervisning i mindre grupper tror jeg ville bedret psyken til mange. Forskjellen på hva null og veldig lite sosial kontakt gjør på den mentale helsen er enorm.”
- “UiO kunne ha strukket ut en hånd til de mange studenter med funksjonshemninger for å høre hva vi trenger for å lykkes og kanskje hjulpet noe der.”
- “Sette litt lys på førstegangsstudenter [...]”
- “At SiO ikke har redusert husleia er sjukt provoserende - de har virkelig skuffa på sitt mandat om å gjøre studielivet bedre.”
Jada, det er lettere å snakke om politikk enn å drive med politikk. Men seriøst, koronalån? Fra spøk til alvor; takk til alle som har sendt inn meningene sine til bloggen. Hvis du har enda litt mer å si, kom gjerne med feedback på artikkelen her.
Og du? Sjekk ut disse nyttige ressursene:
- ForVei, et lavterskel samtaletilbud for studenter på MN-fakultetet
- SiO psykisk helse , for alle studenter
- SiO rådgiving, timebestilling for deg som vil prate med rådgiver eller helsesykepleier
Jeg ønsker alle lesere en _strålende_ koronapandemi. Peace.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere