Under COVID-19 pandemien ble det utviklet ulike digitale verktøy for smittesporing. Noen kommuner utviklet sine egne mens andre valgte verktøy i samarbeid med ulike leverandører, som KS og Remin. Både KS sin løsning Fiks og Remin bygger på den åpne programvaren DHIS2. Utviklingen av smittesporingsverktøy og flere digitale integrasjoner mot offentlige registre skjedde under en pågående krise i en hastighet vi ikke har sett maken til innen norsk helsevesen. Vi ønsker å undersøke hvordan de forskjellige løsningene ble utviklet, hva som skjer med løsningene nå som pandemien er over og kommunene er på vei inn i en normal drift igjen.
Disse spørsmålene favner over et stort område og det kan være flere aktuelle temaer som hver seg kan bli et masterprosjekt. Noen aktuelle temaer kan være:
- Hva skjer med digital smittesporing i dag? Hvordan videreutvikles smittesporingsløsningene i kommunene for nåværende og fremtidig bruk? Hvilken lærdom kan vi høste fra utviklingen før og under pandemien? En oppgave rundt dette temaet vil se på aktører, prosesser, og teknologier, og erfaringer fra ulike brukergrupper.
- Et relatert tema kan være å undersøke behov for smittesporing for andre sykdommer, slik som klamydia og tuberkulose, og hvordan ulike behov spiller inn i prosessen med å utvikle smittesporingsverktøy og -rutiner. Et viktig spørsmål er hvordan smittesporingssystemer bør utvikles for å dekke både nåværende, fremtidige, og ukjente behov.
- Sammenligning av bruken og brukervennligheten til ulike smittesporingssystemer, enten mellom systemer i Norge eller mellom Norge og andre land (For eksempel Irland, Sri Lanka, eller Rwanda). Hvilken funksjonalitet er det viktig at smittesporingssystemet har og hvordan oppfylte ulike smittesporingssystemer dette behovet? Hvordan var dataflyten mellom aktørene innen smittesporing (kommunene, Folkehelseinstituttet, laboratorier, fastleger, andre spesialister, sykehus)?
Hvem passer disse oppgavene for?
Disse temaene passer for deg som er interessert i hvordan vi kan lage gode skalerbare løsninger for overvåkning av smittsomme sykdommer. De vil i stor grad undersøkes med kvalitative metoder som intervjuer, men kan også ha elementer av analyse av digitale verktøy (f.eks. å finne design-prinsipper, eller sammenligne arkitekturer). En viktig lærdom fra COVID-19 er at vi ikke kan forutse fremtidens behov, men må søke å lage løsninger som raskt kan tilpasses nye sykdommer, nye retningslinjer, og nye brukergrupper. Et naturlig fokus vil derfor være å se på balansen mellom fleksibilitet og skreddersøm, og hvordan denne balansen søkes.