Spørsmål og svar (FAQ)
Her finnes en FAQ for spørsmål studenter ved UiO har stilt.
Overleaf ved UiO
UiO har lisens på Overleaf til studenter og ansatte.
Introduksjonshefter
Dette er informasjon beregnet for folk som skal lære seg LaTeX.
| An Example Document | er en kort (2½ side) demonstrasjon av LaTeX; kildekoden er sample2e.tex. |
|---|---|
| LaTeX for nybegynnere | Dette heftet bør egne seg for de som møter LaTeX for første gang. |
| The very short guide to LaTeX | er en fire-siders oversikt over det viktigste å vite for en nybegynner. |
| The not so short introduction to LaTeX2e | En god fortsettelse for de som vil lære mer om LaTeX. |
| LaTeX Tutorials | er en god innføring i LaTeX på 155 sider for de litt viderekomne. |
Annen generell dokumentasjon
Dette er informasjon for de som har brukt LaTeX litt og som ønsker å vite mer.
| LaTeX2e: an unofficial reference manual | er en meget grundig oversikt over hele LaTeX (300 sider). |
|---|---|
| Kildekoden | er den kommenterte kildekoden til LaTeX (1308 sider!). |
| LaTeX2e for class and package writers | gir en innføring i hvorledes man kan skrive egne dokumentklasser. |
| The doc package | beskriver pakken som brukes når man skriver dokumentert LaTeX-kode. |
| LaTeX2e font selection | gir en oversikt over det avanserte opplegget for valg av skrifttyper som benyttes i LaTeX. |
| Packages in the graphics bundle | forteller hvorledes man legger inn figurer i LaTeX-dokumenter; dessuten tar det for seg skalering og rotasjoner. |
| Tegnekurs i TikZ | er en lettlest innføring i tegneprogrammet TikZ skrevet av Veronika Heimsbakk. |
| Local guide to BibLaTeX | som er en ny (og bedre) pakke for referanselister. |
| Lokal guide til farger i LaTeX | Dette heftet forteller hvorledes man enkelt kan få et fargerikt LaTeX-dokument. |
| LaTeX for viderekomne | Presentasjon fra et kurs for studenter som har brukt LaTeX en stund. |
| Math mode | er en meget god og grundig (150 sider) innføring i alt som har med matematiske formler i TeX og LaTeX å gjøre. |
| A survey of free math fonts tor TeX and LaTeX | er en god oversikt på 23 sider over alle gratis matte-fonter som finnes. |
| The comprehensive LaTeX symbol list | inneholder en oversikt over flere tusen symboler som finnes i LaTeX. |
| The UK TeX FAQ | gir svar på 445 vanlige spørsmål om TeX og LaTeX. |
| TeX for the impatient | er en komplett bok med en god innføring i TeX (altså ikke LaTeX). |
UiO graphic standard 2022
UiO defined a new graphic standard in i 2022; see https://www.uio.no/english/about/designmanual/index.html. Here are several style files for using it in LaTeX.
| UiO | is a Beamer theme for presentations. (If you want to use it on your personal computer, you need these files.) |
|---|---|
are three document classes for writing bachelor, master and PhD theses. (Here are the files you will need on your personal computer.) For a bachelor or master thesis, you will also need the package uiomasterfp; see below. Other useful files are
| |
| uiomasterfp | is a package for creating an official front page for a master thesis or similar. (On your personal computer, you will need these files.) |
| uiobrev | is a document class for writing official UiO letters. (With these files, you may use the class on your personal computer.) |
| uiotools | contains packages, constructs and symbols you may find useful when writing your thesis. (You need this file to use the package on your personal computer or in Overleaf.) |
Nyttige nettsider
| CTAN | (Comprehensive TeX Archive Network) er det sentrale området for alt som har med LaTeX å gjøre. |
|---|---|
| Detexify2 | finner riktig LaTeX-symbol utifra din tegning. |
| The LaTeX font catalogue | er en oversikt over mange tilgjengelig fonter for LaTeX. |
Støtteprogrammer
Dette er diverse nyttige programmer for de som bruker LaTeX.
| biber | Dette standardprogrammet benyttes til postprosessering av LaTeX-filen for å lage brukerens bibliografi; det er laget for å brukes sammen med biblatex-pakken. |
|---|---|
| dvips | Dette programmet brukes til å oversette DVI-filer til PostScript. |
| htlatex | oversetter et LaTeX-dokument til HTML-kode. Hint Bruk standard font Computer Modern ellers kan du få problemer med de særnorske bokstavene. |
| kpsewhich | Dette programmet forteller hvor alle aktuelle LaTeX-filer befinner seg; prøv for eksempel kpsewhich article.cls. |
| ltx | Dette programmet gjør det enklere å kjøre LaTeX: den kjører latex det riktige antallet ganger og kjører biber, makeindex og rail automatisk når det er nødvendig. |
| makeindex | brukes til å lage en stikkordliste (en «index»). |
| MetaPost | er et avansert verktøy for å lage diagrammer i EPS; det startes med kommandoen mpost. Ellers anbefales mpgraph som er en nyttig MetaPost-pakke for å tegne grafer, og det finnes en stor samling meget nyttige eksempler; se http://tug.org/metapost.html for mer info. |
LaTeX-klasser
Dokumentklasser hentes inn med \documentclass-direktivet.
| beamer | er en kraftfull pakke for å lage ypperlige presentasjoner. I tillegg til den offisielle brukerveiledning på over 200 sider finnes en kort introduksjon på 17 sider med eksempler. I tillegg til alle standardtemaene er det laget noen spesiellt ved Ifi og UiO:
|
|---|---|
| classes | er den kommenterte kildekoden til standardklassene article, report og book. |
| elbioimp | brukes til å skrive artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Bruk heller den nye versjonen elbioimp2. |
| elbioimp2 | er den nye dokumentklassen for artikler i Journal of Electrical Bioimpedance. Hvis du skal installere denne klassen på din egen maskin, trenger du disse filene. |
| elsart | er nå erstattet av elsearticle. |
| elsarticle | er forlaget Elseviers støtte for sine bøker og artikler. |
| europecv | brukes når man vil lage en CV. Dokumentasjonen gir også noen gode råd om hvordan en god CV bør se ut. |
| memoir | er en generell klasse for kvalitetstypesetting av vanlige bøker. Den er utrolig fleksibel, noe denne oversikten over kapittelhoder viser. |
| NTG classes | er en samling klasser artikel1, rapport1, boek og andre som er variasjoner av standardklassene tilpasset mer tradisjonell europeisk typografi. |
| uioexam | brukes til å skrive eksamensoppgaver. (Her er kildekoden, og her er den med kommentarer.) |
| uioletter | ble benyttet tidligere for å skrive offisielle brev; nå brukes uiobrev (se over) i stedet. (For spesielt interesserte: Her er en zip-fil med alt man behøver for å bruke stilen, og her er kildekoden med kommentarer.) |
Fonter
Det finnes en oversikt over de aller fleste gratis typesnittene i LaTeX.
Komplette font-pakker
Dette er pakker som endrer typesnittet for hele dokumentet, også matematiske formler.
| ― | Standard er Computer Modern til tekst og matematikk. |
|---|---|
| cmbright | benytter en attraktiv grotesk-variant av Computer Modern (se over) til både tekst og matematikk. |
| fourier | benytter Utopia til teksten. |
| mathpazo | tar i bruk Palatino til teksten. Hint Bruk pakken slik: \usepackage[sc,osf]{mathpazo}. |
| mathptmx | gir tekst i Times. |
LaTeX-pakker
Dette er pakker som hentes inn med \usepackage{...} i LaTeX-koden.
| abbrevs | brukes til å håndtere forkortelser og for eksempel gi fullt navn ved første forekomst. |
|---|---|
| algorithm2e | Én av tre alternative pakker til å beskrive algoritmer. De gir ulikt utseende; velg den som passer til ditt formål. |
| algorithmicx | En annen av pakkene for algoritmer; se over. |
| algorithms | Enda en av pakkene for algoritmer; se over. |
| amsthm | Denne pakken tilbyr omgivelser for å skrive teoremer og bevis; her er noen eksempler. |
| array | Pakken gir mange nye muligheter for array- og tabular-omgivelsene. |
| babel | tar seg av alt som er språkavhengig: orddeling, faste ord (som «Innhold» og «tabell») og datoer. |
| bbding | I denne pakken finnes diverse nye nyttige matematiske symboler. |
| bbm | Denne pakken gir deg mange varianter av mengdesymbolene N, R, Z til bruk i matematiske formler. Ta også en titt på pakken dsfont. |
| biblatex | er en avansert pakke til fullstendig kontroll over referanselister og bibliografier og er altså et alternativ til tradisjonell BibTeX. |
| booktabs | gjør det enkelt å lage tabeller med høy typografisk kvalitet. |
| calc | gjør det mulig å skrive vanlige uttrykk i \setcounter, \addtocounter, \setlength og \addtolength. |
| caption | gir muligheter for å redefinere utseendet av figur- og tabelltitler (laget med \caption-kommandoen). |
| chngpage | er laget for enkelt (og sikkert!) å skifte sidenummerering i teksten. |
| clock | gir mulighet til å angi klokkeslett med tegninger av små urskiver. |
| colortbl | brukes for å fargelegge celler i en tabell. |
| compsci | er nyttig når man skriver dokumentasjon om LaTeX. |
| crop | brukes til å sette skjæremerker på utskrift som skal til trykking. |
| ctable | tilbyr en helt ny og avansert måte å sette opp tabeller på. |
| currvita | inneholder nyttige kommandoer for å skrive en CV. Dokumentasjonen gir også gode tips om hvorledes en god CV bør se ut. |
| diagrams | benyttes til å lage kommutative diagrammer (men se også på pakken xypic). |
| dialogue | kan typesette korte dialoger fra et teaterstykke. |
| draftcopy | skriver DRAFT eller UTKAST over hele arket i dus gråfarge. |
| drama | brukes om man skal skrive et komplett skuespill. |
| dsfont | Denne pakken gir tilgang til et helt alfabet med «tavle-symboler» (hvor de meste kjente er N, R og Z). Se også på pakken bbm. |
| duoforside | ble tidligere brukt til offisielle forside anbefalt av UiOs DUO. Bruk heller uiomasterfp. |
| duomasterforside | var en påbygging på duoforside (nevnt over) for forsider til masteroppgaver. Den brukes ikke lenger. |
| ellipses | gjør det enkelt å skrive såkalte ellipser («...») på en riktig måte. (Se også pakken lips.) |
| emptypage | benyttes når man ønsker at blanke sider skal være helt blanke, dvs uten topp- eller bunntekst. |
| endnotes | tilbyr kommandoen \endnote som fungerer som \footnote bortsett fra at sluttnotene havner til slutt i documentet. |
| enumerate | tibyr muligheten for meget enkelt å lage ulike nummererte punktlister (med punkter «(1)», «a.», «A-1» og andre). |
| epigraph | brukes når man ønsker korte sitater ved kapittelstart. |
| fancybox | gir mulighet til å skrive tekst med ulike rammer. |
| fancyhdr | gjør det enkelt å lage alle slags varianter av topp- og bunntekst. Gir også en god forklaring på hvorledes dette gjøres internt i LaTeX. |
| fancyvrb | utvider verbatim-omgivelsen og kommandoen \verb med alt man kan ønske seg innen uformattert tekst. |
| float | gjør det mulig å definere nye «floats» à la \begin{figure}...\end{figure}. |
| geometry | brukes til å definere hvor stort arket er og hvor mye det skal fylles. |
| hyperref | gjør det enkelt (faktisk stort sett automatisk) å legge inn hyperlinker i et LaTeX-dokument. |
| ifthen | er nå erstattet av xifthen. |
| indentfirst | brukes når man ønsker at første linje etter avsnittsoverskrifter skal ha innrykk (men jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at dette er fornuftig). |
| isodate | er nyttig når man vil angi datoen på ulike måter. |
| keystroke | kan tegne små taster med påskrift. |
| keyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. Pakken er dokumentert sammen med de grafiske mulighetene i LaTeX; se Packages in the graphics bundle over. |
| lettrine | brukes til lage store initialer i begynnelsen av et avsnitt. Her er noen nyttige eksempler (på fransk). |
| lips | kan skrive såkalte ellipser («...») på mange ulike måter. (Se også pakken ellipsis.) |
| lipsum | inneholder kommandoen \lipsum som produserer syv avsnitt med den vanligste tilfeldige teksten typografer bruker: Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit... |
| listings | er en meget nyttig pakke som gir vakker formatering av kildekode i mange programmeringsspråk. |
| longtable | gjør det mulig å ha tabeller som er flere sider lange. |
| minitoc | gjør det mulig å få innholdsfortegnelse i hvert kapittel. (812 sider!) |
| minted | er en avansert pakke for å formatere kildekode i ulike programmeringsspråk. |
| mnfrontpage | er en pakke som tidligere ble brukt til offisielle forsider for de ulike MatNat-instituttene; bruk uiomasterfp i stedet. |
| multicol | åpner muligheter for å veksle mellom én, to eller flere spalter; pakken bør bare brukes av avanserte LaTeX-eksperter. |
| overpic | er laget for å kunne skrive «oppå» bilder. |
| paralist | gir mange muligheter til å tilpasse description-, enumerate- and itemize-omgivelsene. |
| parskip | benyttes om man ønsker å unngå avsnittsinnrykk men ha litt luft mellom avsnittene i stedet. |
| pdfpages | gjør det enkelt å sette inn sider fra et annet dokument. (Fungerer bare for pdfLaTeX.) |
| pgf (ikke lenger tilgjengelig) | er en pakke for å hente inn illustrasjoner i det grafiske formatet PGF/TikZ. |
| psnfss | gjør det enkelt å hente inn symboler fra Zapf Dingbats og tilsvarende fonter. |
| pstricks | er en meget avansert pakke for å lage absolutt alle mulige illustrasjoner i LaTeX. NB! Illustrasjonene lages i Postscript, så de fungere ikke med pdfLaTeX. Xdvi vil heller ikke vise resultatet riktig; bruk «preview -ps fil.dvi» i stedet. |
| rail | kan lage såkalte jernbanediagrammer for å beskrive en syntaks. NB! Bruk av denne pakken krever at man prosesserer LaTeX-koden med ltx eller ltx2pdf eller kjører programmet rail. |
| rotating | gir mulighet til å rotere hele sider, men også mindre elementer. |
| savetrees | justerer mange parametre for å få mest mulig tekst inn på hver side. |
| setspace | brukes når man trenger dobbel linjeavstand, eller kanskje bare 1½. Inneholder kommandoene \singlespacing, \onehalfspacing og \doublespacing. |
| shorttoc | benyttes når man ønsker flere innholdsfortegnelser i et dokument, og disse kan være med eller mindre detaljerte. |
| siunitx | gjør det enkelt å skrive alle mulige måleverdier med korrekt måleenhet. |
| slashbox | gir kommandoene \slashbox{xx}{xx} og \backslashbox{xx}{xx} som kan kan dele en tabular-celle i to med en skrålinje. |
| spreadtab | gjør det enkelt å legge inn regneark (med automatisk beregning av formler) i LaTeX. |
| subfig | gjør det mulig å sette flere småfigurer inn i en vanlig figurdefinisjon. |
| supertabular | er for å ha lange tabeller, flere sider lange. Men se også longtable nevnt tidligere. |
| tabu | er en forbedring av tabular- og array-omgevelsene. |
| tabularx | gir tabular-variant hvor man kan la én eller flere kolonner tilpasse seg ønsket totalbredde. |
| textcomp | gir tilgang til diverse nye nyttige symboler. |
| textpos | gjør det enkelt å plassere tekst eller figurer et fast sted på arket. |
| theorem | utvider \newtheorem-mekanismen med flere parametre. (Men se heller på ntheorem-pakken nevnt tidligere.) |
| tikz | se pgf. |
| uiomasterfp | lager UiOs offisielle forsider til masteroppgaver. For å kunne gjøre dette på egen maskin trenger du disse filene. |
| varioref | kan gi «intelligente» referenser som figur 4 på neste side. |
| wrapfig | gjør det mulig å la teksten flyte rimelig fritt rundt figurer. |
| xcolor | er en meget avansert pakke for å bruke farge i sine LaTeX-dokumenter. (Men for de fleste er nok den vanlige color-pakken tilstrekkelig; se Lokal guide til farger i LaTeX nevnt i begynnelsen av denne siden.) |
| xfrac | får brøker i teksten (som 6/7) til å se pene ut. |
| xifthen | gjør det enkelt å legge inn tester i LaTeX-koden. |
| xkeyval | brukes til gi god og enkel parameterstyring når man programmerer LaTeX-pakker. (Denne pakker er en utvidelse av keyval nevnt over.) |
| xypic | er en pakke for avanserte strektegninger. For erfarne brukere finnes også en komplett brukermanual. Les også om xypdf hvis du skal bruke pdfLaTeX. |
MetaPost
MetaPost er et avansert verktøy for å lage kvalitetsgrafikk, spesielt utviklet for å passe sammen med LaTeX.
| Introduction to MetaPost | er en grei innføring for nye brukere. |
| MetaPost manual | gir den fulle beskrivelsen av programmet. |
| mpcolornames | gir tilgang til hundrevis av fargenavn. |
| mparrows | gjør det enkelt å variere utseendet på pilene. |
BibTeX
BibTeX var en forgjenger for BibLaTeX. Alle LaTeX-brukere bør benytte BibLaTeX, men om du skulle ha noen gamle filer liggende, kan dette være nyttig informasjon.
Disse fire stilene er standard i BibTeX:
| abbrv | gir en komprimert utgave av plain. |
|---|---|
| alpha | gir sorterte alfabetiske referanser som «[Knu86]». |
| plain | gir numeriske referanser som «[17]» sortert på forfatterens navn. Hint: Bruk pakken cite; se nedenfor. |
| unsrt | gir samme resultat som plain men sortert på forekomst i dokumentet. |
Disse finnes også i norsk utgave: norabbrv, noralpha, norplain og norunsrt. (Klikk på navnet for å laste den filen om du ønsker det.)
Dessuten finnes disse stilene her ved Ifi/UiO:
| apacite | definerer en bibliografistil definert av American Psychological Association. Den må brukes sammen med pakken apacite (se lenger ned). |
|---|---|
| apalike2 | definerer enda en stil for de som ønsker referanser på formen «(Lamport, 1986)». (Dokumentasjonen er en tekstfil selv om navnet slutter på «.doc».) Det finnes også en norsk versjon: norapalike. |
| chicago / chicagoa | gir refereanser slik de er definert i Chicago manual of style; -a tilater annoteringer. Disse finnes i norsk oversettelse: norchicago og norchicagoa. |
| harvard | omtaler noen stiler i bruk ved Harvard-universitetet. Disse er nyttige for folk som trenger referanser på formen «Lamport (1986)». |
| natbib | er en ganske generell samling stiler velegnet for realister. |
| oxford | forteller om en annen stil som gir referanser på formen «(Donald E. Knuth, The concept of a meta-font (Addison-Wesley, 1994))». Det finnes også en norsk versjon: oxford_no. |
Ellers henvises til Lokal guide til BibTeX.
Diverse annet
Det finnes også mye annet fra LaTeX-verdenen.
| DVI | beskriver DVI-formatet som genereres av LaTeX. |
|---|---|
| Fontname | gir en oversikt over TeX' konvensjon for fontnavn. |