FRONT 2015-2019

FRONT: Female Future on Track hadde oppstart i juli 2015 og ble avsluttet juni 2019. Prosjektet ble delfinansiert ved Balansemidler fra Norges forskningsråd med formål om en økt kvinnandel i vitenskapelige toppstillinger. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Bildet kan inneholde: rød, linje.

Prosjektets overordnede mål

Kunnskapsprosjektet Female Reseachers On Track (FRONT) hadde som overordnet mål å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på bachelor- og masternivå, hadde MN-fakultetet en kvinneandel på under  20% i professorstillinger ved prosjektets oppstart. Analyser viste at det rekrutteres systematisk færre kvinner enn det rekrutteringsgrunnlaget tilsier. 

FRONT-prosjektet tok utgangspunkt i hypotesen om at skjevselektering til høyere stillinger i akademia skjer over tid og på ulike steder i karriereløpet. En analyse i forkant av prosjektet  identifisert tre hovedproblemer: 

  • Frafall av kvinner opp mot de høyeste stillingsnivåene
  • Skjevselektering oppover i karriereveien, særlig mot toppen
  • Kjønnssegregering og kjønnede faghierarkier innenfor og mellom fag

Basert på dette ble følgende satsingsområder definert:

  • Kulturendring gjennom ledelsesutvikling
  • Kunnskapsbygging gjennom forskning på egen organisasjon
  • Stimuleringstiltak rettet mot utvalgte kvinnelige forskere
På bakgrunn av ovennevnte målsettinger og satsingsområder ble følgende tiltakspakker gjennomført:  
  • Ledelses- og organisasjonsutvikling
  • Ny kunnskap gjennom forskning
  • Framrykkstiltak for å øke kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger

Tiltakspakke 1: Ledelses- og organisasjonsutvikling

Denne tiltakspakken bestod av følgende tiltak:

  • Ledelsesutvikling og kulturendring
  • Utvikling av toppforskningsledere
  • Kompetansetiltak rettet mot ph.d.-veiledere

Tiltak 1a: Ledelsesutvikling og kulturendring

FRONT-prosjektet tar sikte mot en varig kulturendring gjennom ledelses- og organisasjonsutvikling, og bygger på en forståelse av at varig kulturendring krever utvikling av ledelse og organisasjon i sammenheng. En viktig forutsetning for å lykkes med en likestilt organisasjon og varig kulturendring er en tydelig forankring av likestillingsarbeidet i fakultetets toppledelse og en integrering av arbeidet i ordinære strukturer. En annen viktig forutsetning er lokal lederforankring, og lokalt eierskap til problemstillingene.

I samarbeid med Institutt for medskapende ledelse (IML) ble det utarbeidet et opplæringstilbud med fokus på likestilling og kjønnsbalanse for ledere på alle nivåer ved fakultetet. Målsettingen med tiltaket var å få ledere til å opptre mer proaktivt i likestillingsarbeidet, det vil si å handle i tråd med en bevisst likestillingsstrategi i for eksempel ansettelsesprosesser og personalpolitikk, og samtidig arbeide aktivt for å skape en kultur som legger til rette for endring. 

I prosjektperioden ble det gjennomført fem workshops for fakultetets toppledergruppe. Gjennom dette arbeidet besluttet ledelsen hvilke perspektiver som skulle legges til grunn for likestillingsarbeidet ved fakultetet, og hvordan fakultetet skulle organisere og implementere likestillingsarbeidet i egen enhet. At lederene anerkjente fakultetets likestillingsutfordringer som en tematikk som krevde et særskilt fokus og ressurser, fikk stor betydning for forankringen av arbeidet, selve gjennomføringen og resultatene av tiltakene.

Det ble også gjennomført tre ledersamlinger med fokus på likestilling og ledelse hvor alle ledere ved fakultetet ble invitert, samt likestillingsseminarer for alle instituttenes ledergrupper.

Effekten av tiltaket skal analyseres i FRONT-periode 2019-2022. I tillegg skal erfaringene fra tiltaket ligge til grunn for videreutvikling av nye ledelsesmoduler med fokus på likestilling og kjønnsbalanse.

Tiltak 1b: Utvikling av toppforskningsledere

Et av målene i FRONT var å øke andelen kvinner i lederposisjoner av større forskningsgrupper. Som et ledd i dette arbeidet ble det utviklet og gjennomført et kompetanseutviklingsprogram for potensielle kvinnelige toppforskningsledere ansatt som førsteamanuensis eller professor ved fakultetet. Deltagerne ble nominert av instituttleder.

Nettverkets kompetansebehov ble definert i dialog mellom deltagerne og prosjektadministrasjonen. Følgende behov ble klarlagt:

1) Utviklingsprogram i form av veiledede workshops med ulike temaer valgt av nettverket

2) Søkbare midler for individuelle behov

3) Dialog med ledelsen i det strategisk endringsarbeid ved fakultetet

Tiltaket har bidratt til at flere kvinner har tatt steget fra forsker til toppforsker i løpet av prosjektperioden. Tiltaket overføres i linja.

Tiltak 1c: Kompetansetiltak rettet mot ph.d-veiledere

En analyse av tallmateriale samlet inn ved MN-fakultetet i forkant av FRONT-prosjektet, viste at kvinner publiserer svakere enn menn gjennom hele karriereløpet (målt i antall publikasjonspoeng). Dette gjelder også for ph.d.-stipendiater. Samme netto og brutto gjennomføringstid for begge kjønn viste imidlertid at forsinkelser i ph.d prosjektet ikke var hovedårsaken til ulikhetene i publikasjonspoeng for denne gruppen. Flere faktorer spiller inn, som for eksempel førsteforfatterskap, medforfatterskap, deltagelse i forskningsnettverk, livsfase og ulike karrieremønstre, men det faktum at publikasjonsforskjeller opprettholdes gjennom karrieren indikerer at strukturen ikke virker kjønnsnøytralt.

Tiltaket tok utgangspunkt i UiOs arbeid med å utvikle en helhetlig plattform for ph.d-utdanningen ved UiO. MN-fakultetet besluttet å styrke dette tilbudet ved å tilby fagspesifikke tema- og erfaringsseminarer med fokus på likestilling.

Hovedmålet med tiltaket var kulturendring gjennom å gi veilederne økt kompetanse om likestilling og kjønnsbalanse i akademia og i egen forskningsorganisasjon.

Tiltaket bestod av en årlig informasjonsdag med obligatorisk deltakelse for veiledere som har nytilsatte stipendiater. I tillegg ble alle veiledere og biveiledere tilbudt et 5-timers tema- og erfaringsseminar med fokus på likestilling i akademia. En målsetting på seminarene var å skape refleksjon rundt phd.-veiledernes egne opplevelser av å veilede stipendiater sett i lys av likestillingsforskning i akademia. Refleksjon over egne og andres erfaringer, kombinert med forskningsbasert kunnskap om kjønn, er en måte å utvikle en forståelse for hvordan kjønn gjøres og skapes i akademia og egen organisasjon. Et viktig innslag på seminarene var prodekan Solveig Kristensens beskrivelse av hvorfor veilederseminaret er viktig for fakultetets strategi og forskningsambisjoner, dvs. betydningen av veileders rolle i utviklingen av forskningen på MN-fakultetet og forståelsen av likestilling som en integrert og viktig del av denne utviklingen.

Seminarene fungerte som en arena for bevisstgjøring om kjønnsrelaterte barrierer i forskningsorganisasjonen. Gjennom veilederseminarene har en nådd ut til den enkelte veileder med felles likestillingsmål og kunnskapsgrunnlag. Veilederne har fått økt kompetanse i hvordan likestilling skapes i praksis. Dette er viktig kompetanse i den daglige veiledning av ph.d studenter, og vil gjøre den enkelte veileder i stand til å opptre proaktivt i likestillingsarbeidet ved fakultetet. Dette anses å være viktig for å fremme varig kulturendring ved fakultetet. 

Fakultetet har besluttet at deltagelse på seminaret skal anses som obligatorisk og tas hensyn til i tildelingen av frie KD-stillinger. Tiltaket er overført i linja.

Tiltakspakke 2: Ny kunnskap gjennom forskning

Forskning og kunnskapsbygging har vært en viktig del av FRONT-prosjektet. Forskningsdelen av prosjektet er gjennomført i samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Følgeforskning av tiltakene er gjort ved hjelp av metodeelementer fra aksjonsforskning.

Forskning på egen organisasjon

Som et ledd i kunnskapsutviklingen ble det ved prosjektets oppstart gjort en større kartlegging på MN-fakultetet med fokus på å forstå hvorfor kvinner faller fra i konkurransen om fast vitenskapelig stillinger. Kartleggingen ble gjort gjennom to spørreskjemaundersøkelser, en til ansatte i vitenskapelige stillinger, og en til masterstudenter ved UiO. Det ble også gjort kvalitative intervjuer med et utvalg ansatte i vitenskapelige stillinger ved fakultetet.

En av målsettingene med kartleggingen var å analysere de ulike stegene i ansettelsesprosessen for å få kunnskap om hvorfor fakultetet systematisk rekrutterer færre kvinner enn det rekrutteringsgrunnlaget skulle tilsi, og hvor skjevseleksjonen i karriereløpet er mest kritisk. Alle ansettelser av vitenskapelig personell besluttet på fakultetsnivå i perioden 2010-2016 ble gjennomgått. Videre ble ansvarlige for koordinering og administrasjon av rekrutteringsprosessene ved instituttene intervjuet. 

En foreløpig konklusjon fra studien er at det kritiske punktet for frafall av kvinner faktisk er før den formelle rekrutteringsprosessen. Videre at det eksisterer en kultur som vektlegger betydningen av "å kunne spille rekrutteringsspillet". Dette arbeidet følges opp i neste prosjektperiode.

Følgeforskning av tiltakene

Som en del av kunnskapsutviklingen ble hvert av tiltakene fulgt opp av følgeforskning.  Følgeforskningen har blant annet omfattet:

  • Observasjoner av tiltakene
  • Intervjuer med fakultetets ledergruppe
  • Individuelle- og gruppeintervjuer av toppforskernettverket
  • Informasjonsinnhenting fra ph.d veiledere via spørreskjema
  • Intervjuer med erfarne forskere ved fakultetet, fakultetets forskningsledelse og ansvarlige for post doc-programmet

Tiltakspakke 3: Framrykkstiltak for kvinnelige forskere

Målet med dette tiltaket var å øke andelen kvinner i førsteamanuensis- og professorstillinger og som ledere av større forskningsprosjekter.

Tiltakspakken bestod av:

  • Individuelle karriereplaner
  • Utvikling av fremtidens forskningsledere
  • Kvalifiseringsopprykk

Det ble gjennomført intervjuer av alle deltakerne både i forkant og i etterkant av tiltakene. Før gjennomføring av tiltakene gav deltagerne utrykk for tiltro til akademia som et fungerende meritokrati (Thun, 2018), og at egen "tilkortkommenhet" i egen karriereutvikling skyldes individuelle ferdigheter. I intervjuene i etterkant framkom det imidlertid en endring i deltagernes egen forståelse av årsaker til en svakere karriereutvikling sammenliknet med menn. Deltagerne hadde nå en forståelse for at forskjeller i karriereutvikling kan skyldes eksisterende kjønnsbias i formelle og uformelle strukturer i akademia. Videre viste intervjuene at det hadde skjedd en endring i deltagernes selvrefleksivitet, situasjonsmestring og kritisk beslutningstaking i forhold til egen karriereutvikling. 

I etterkant av programmet er flere kvinner ved MN-fakultetet gitt opprykk fra førsteamanuensis til professor.

Veien videre 

Gjennom FRONT-prosjektet har vi økt innsatsen og det systematiske likestillingsarbeidet ved MN-fakultetet og fremskaffet ny kunnskap om egen organisasjon.

Et sentralt anliggende har vært å bringe kjønnsperspektivet systematisk inn i det daglige ledelsesarbeidet ved fakultetet og ved instituttene, for på denne måten å sikre et kontinuerlig fokus på likestilling og en «normalisering» av arbeidet.

Fagområdene innen MNT-feltet (matematikk, naturfag, teknologi) står helt sentralt i den rivende teknologiske utviklingen. Utvikling av et bærekraftig samfunn forutsetter et mangfold av forskningsperspektiver og utdanning av kandidater fra bredden av befolkningen. Det er behov for både menn og kvinner der forskningsagendaen settes. Vedvarende kjønnsskjevhet i akademia kan raskt bli et demokratisk problem. I dette perspektivet står kjønnslikestilling i akademia sentralt. Om vi skal lykkes på dette området kreves det særskilt oppfølging fra ledere og ansatte og en bevissthet, vilje og et systematisk arbeid rundt kjønnsperspektiver i alle deler av forskningsorganisasjonen.

I prosjektperiode 2019-2022 skal vi videreføre arbeidet fra FRONT-prosjektet Female Researchers on Track. MN-fakultetet skal samarbeide med Det teologiske fakultet, Naturhistorisk museum, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og Kungliga Tekniska Høgskola med å videreutvikle kunnskap og prøve ut nye tiltak med mål om varig kulturendring og økt kjønnsbalanse i akademia. Dette vil skje gjennom prosjektet        FRONT: Future Research- and Organizational developement in Natural Sciences, Technology and Theology.

Publisert 29. apr. 2020 10:18 - Sist endra 29. apr. 2020 10:18