Ingenting har gått etter planen

På en måned har vi blitt en godt sammensveisa gjeng her på International Residence Higashiyama. Det føles egentlig litt som å gå på folkehøgskole igjen: alle er sammen på kveldene, og det er bare å banke på naboens dør hvis man vil henge med noen. I tillegg har alle hvert sitt kjøkken og bad, så vi slipper alle dusje-for-lenge og folk-som-ikke-vasker-opp-relaterte konflikter, og man kan rolig trekke seg tilbake på sitt eget rom hvis man ikke har lyst til å treffe folk.

Vel, foreløpig er alt fryd og gammen, og Higashiyama er klart det beste stedet blant studenthyblene her. På den annen side er det litt for mange professorer og veiledere som har sagt at kakerlakksesongen er på vei, og at vi er spesielt utsatte her vi bor. Jeg bor i 4. etasje, men tydeligvis finnes det KAKKERLAKKER SOM KAN FLY i Nagoya. Så vi får se hva jeg synes om å bo her om en måned …

OK, jeg lovet dere å fortelle om planer som gikk i vasken, så her kommer noen av dem:

Emner

Da jeg søkte utveksling i Nagoya jobbet jeg en del med en ganske omstendelig søknadsprosess, som blant annet innebar å finne emner jeg skulle ta. Lite visste jeg at dette bare var en test fra universitetets side på om jeg klarte å planlegge noe som helst, og at jeg ikke ville ende opp med å ta ett eneste av emnene jeg (trodde at jeg) meldte meg opp til. Intensivkurset i japansk var nedlagt, og alle de andre kursene jeg hadde planlagt kolliderte med det vanlige japanskkurset. Jeg gikk forvirret rundt i noen dager med nok emner for et halvt semester, og en frykt for at jeg måtte ta tilfeldige emner for å fylle opp kvoten.

Men dette snudde plutselig da jeg møtte veilederen min, Tada-sensei. Alle utvekslingsstudenter får en akademisk veileder som må godkjenne emnene dine, så jeg avtalte et møte med min tidlig. Jeg ble tatt imot utenfor bygget av smilende studenter som hadde laget skilt der det sto «Even». De tok meg med inn på laben, der rundt 15 japanske studenter og professoren ønsket meg velkommen. Videre gikk samtalen noe sånt som: «Hei! Vi jobber med planters immunrespons i denne laben. Vil du være med?» «Jaa, det høres jo veldig spennende ut!» «OK, velkommen! Vi begynner på mandag!». Så nå jobber jeg med planters immunrespons, og har mitt eget prosjekt i laboratoriet i stedet for å ta tilfeldige emner. Det endte opp mye bedre enn noe jeg kunne planlagt selv!

Golden week

I uka som gikk var det golden week, det nærmeste japanerne har en fellesferie. Jeg hadde en slags plan om å reise et sted, men jeg tror jeg var omtrent en måned for sein med å bestille et sted å bo, så jeg har tilbrakt ferien her i Nagoya. Etter å ha blitt vant til at det alltid var folk rundt meg føltes det temmelig tomt da alle dro av sted. Men jeg har fortsatt hatt det gøy! Forrige søndag var vi på Mountain Café, der de blant annet serverte jordbærpasta og melonpasta!

Men da jeg tok pastaen på samme tallerken fikk jeg en underlig åpenbaring:

Pastaen var helt lik håret mitt på videregående!

På onsdag var det duket for softballturnering mellom de ulike biologilaboratoriene ved universitetet. Etter å ha hatt et par treninger, samt en kort forklaring av reglene mens vi ventet på en elektroforese, var jeg mer enn klar for min første softballkamp! Laben vår hadde aldri vunnet noen kamper før, men på onsdag vant vi de to første!

Så kom det fryktelig regn (les: norsk sommer), og neste kamp ble nesten avlyst, men vi spilte den til slutt, og tapte så vidt. Siden resten av turneringa ble avlyst på grunn av regnet (som ble ganske fryktelig etter hvert) ble vinneren kåret ved bingo på festen på kvelden i stedet. Her endte vi på fjerde plass, og vant både tørket kjøtt og bein-snacks (???).

I morgen starter vi igjen etter ferien, så i dag har vi panikklest japanskteksten som vi fikk for snart to uker siden. Til tross for at det ikke ble noen reise har jeg tydeligvis hatt nok å gjøre til at det ikke ble gjort noe skolearbeid i hvert fall!

Det ville blitt for langt hvis jeg skulle tatt det med her, så i neste innlegg får dere historien om da jeg prøvde å bli med i et japansk kor.