Førsteintrykk

Da jeg landet slo varmen meg hardt og brutalt i annsiktet. Jeg tenkte: "dette skal jeg leve med nå".

Henter forslag fra Google

Hvordan skiller Hong Kong seg fra Oslo? Å besvare det spørsmålet helhetlig er for ambisiøst for denne bloggen, men jeg skal ramse opp noen konkrete forskjeller. Da jeg først ankom leiligheten min virket ikke ting så veldig forskjellig, så kastet jeg et blikk oppover og ble helt satt ut. Bygningene er surrealistisk høye og tynne. De ser ut som tynne stilker og gir en helt ny betydning til begrepet urban jungel.

Mong Kok

Blokken min har en takterrasse, men er dessverre bare åtte etasjer høy og har dermed ingen utsikt. Det neste som slo meg var den fryktelig kalde airconditionen på rommet. Det virket helt baklengs å komme in til kulden fra den tropiske varmen. Jeg ble faktisk forkjølt. Det er komisk hvor mye aircondition som finnes her, og ute i gatene drypper det ofte fra dem. «Regn?» tenkte jeg stadig, men nei. Det er bare kondens.

De neste dagene ble flere kontraster merkbare. Særlig økonomiske. Hong Kong har nemlig ekstremt klasseskille. Sportsbiler råer rundt i nabolaget hver natt, og Rolex ser ut til å være favoritten hos de aller fleste. Du kan faktisk kjøpe de på hvert hjørne noen kvartaler unna der jeg bor. Likevel er arbeidskraften ekstremt billig, siden enhver butikk har to ansatte for mye til enhver tid. Selv på en 7-11 på størrelse med en passe stor heis kan ha tre ansatte. De fikk så vidt plass bak disken. Universitetet har vektere på ved hvert eneste hjørne, og ikke fordi det er særlig behov for sikkerhetspersonell. Jeg har aldri sett noen av dem gjøre noe, foruten rive ned noen plakater etter en protest. Jeg antok først at mye sikkerhetspersonell var en respons på høyt behov, særlig med uroen som preger Hong Kong for tiden, men nå tror jeg ikke det er tilfelle lenger. Selv blokken min, med ca 200 beboere totalt, har en vakt som passer på hver eneste natt i tolv timer. Jeg fikk veldig blandede følelser av dette. Jeg liker ikke å bli overvåket, noe vi blir da det er to kameraer inni hver eneste leilighet, og jeg ble veldig urolig ved tanken på at slik overvåkning var nødvendig. Etter en måned, tenker jeg ikke så mye på det. Marco, vakten vår, er også veldig hyggelig og pratsom. Det ville nok jeg også vært med en så kjedelig jobb. Han fortalte at de er lovpålagt å ha så høy og inngripende sikkerhet.

 

CityU tilbyr mange aktiviteter utenfor studiene, men tilbudet er bedre på UiO. Jeg savner en sykkelforening, men sykling er nesten helt fraværende her. De har en fotoklubb, men de har ikke tilgang på et mørkerom, selv om det finnes et på campus. Det var både overraskende og litt skuffende. I stedet har jeg bestemt meg for å bli med i svømmelaget. Jeg har alltid ønsket å bli flink til å svømme, og CityU har et fantastisk utendørsbasseng. Hele 50m langt og midt på campus.

Nivået er skremmende høyt. Så høyt at jeg må trene meg opp for å henge med på treningene deres. Offisielt tilbyr universitetet mange kurs i «physical education» der de blant annet har grunnkurs i svømming. Fordi å ikke kunne svømme er ikke uvanlig. Igjen ser jeg store kontraster mellom et ambisiøst svømmelag med en tidligere OL-utøver som trener, og de som ikke kan flyte på ryggen i vannet. I Norge kan nesten alle svømme, nesten alle stå på ski, nesten alle sykle. Vi er mer samkjørte i interessene. Jeg svømmer omtrent en gang om dagen, det er så mediterende og behagelig trening. Jeg vet allerede at jeg vil savne dette bassenget hjemme i Norge

Å gå på fjellturer er veldig populært og tilgjengelig. Hong Kong er omringet av en rekke bratte koller med skiltede stier. I den tropiske varmen har jeg ikke vært på så mange turer, men nå som været minner mer om en god norsk sommer, skal jeg besøke så mange som mulig. Favoritten var Lion Rock som er 495 m.o.h.

Fra toppene ser man virkelig hvor enorm Hong Kong er. Man kjenner ikke på det på gateplan. Selv med så høye og tette bygninger, er det vanskelig å forestille seg at byen strekker seg utover flere mil med akkurat like høye og tette bygninger. På tur hilser folk på hverandre, akkurat som vi gjør i fjellet, og jeg blir veldig imponert over hvor mange eldre sprekinger som trener der. Stadig vekk blir jeg forbipassert av slike grupper i imponerende tempo. Jeg tenker jeg vil jogge i de fjellene selv. Naturen minner mer om jungel enn skog. Innsektene er store, og ville aper henger rundt. Jeg ikke møtt på de enda, men de er visst nok vant til å bli matet av turgåere og ganske aggressive. Jeg har ikke sett en slange enda.

Flere teskter og flere bilder kommer etter hvert :)

Emneord: Utveksling, Foto Av Even Tronstad
Publisert 22. sep. 2019 12:30 - Sist endret 22. sep. 2019 12:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere