Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
