Februar

Den internasjonale pioneren for det i dag svært viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døydde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammal. Sjølv om han det meste av karrieren sin arbeidde i utlandet, beheldt han heile tida tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gjekk av med pensjon i 2001 flytta han til Oslo og hadde arbeidsplassen sin hos oss som professor emeritus.

NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feila under oppskyting i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som vart brukt til oppskytinga, og som vernar satellitten under oppskyting, skulle eigentleg ha opna seg, men dette skjedde ikkje. Satellitten skulle setjast ut i bane rundt jorda der ho skulle overvaka den globale karbon-syklusen til planeten.

Den japanske månesonden Kaguya (SELENE) har gitt ny innsikt og kunnskap om månens geologi. I tre artikler publisert i tidsskriftet Science, viser forskerne blant annet hvordan gravitasjonen varierer på månens overflate, hvordan den vulkanske aktiviteten har variert, og hvorfor det er lite sannsynlig at det finnes flytende vann under månens overflate.

Etter hvert som utforskningen av andre planeter i solsystemet skyter fart, er det viktig å vurdere hvordan vi påvirker planetene vi besøker. Dersom man ikke gjør konkrete tiltak mot det, kan en vanlig romsonde ta med seg hundretusener av bakterier på reisen. Vil disse klare å overleve? Og vil de i så fall kunne skape problemer for menneskenes utforskning av solsystemet i fremtiden?

Fermi-teleskopet til NASA har observert sitt første gammaglimt, en type eksplosjoner som er universets kraftigste, i høy oppløsning. Gammaglimtet er det mest ekstreme som er observert hittil. Det hadde mest total energi, de raskeste bevegelsene og den kraftigste strålingen som noen gang er observert.

NASAs Swift og Fermi-teleskop har observert korleis ei nøytronstjerne plutseleg blussar opp og sender ut kraftig gamma-stråling. Dette høg-energiske fyrverkeriet stammar frå ein sjeldan type av nøytronstjerner som heilt uventa kan finna på å blussa opp og senda ut gamma- og røntgenstråling.

Den hittil minste planeten i bane rundt en annen stjerne har blitt oppdaget ved hjelp satelitten COROT. Planeten er nesten dobbelt så stor som Jorden i utstrekning, består av stein på lik linje med de indre planetene i vårt eget solsystem, og går i bane rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Oppdagelsen bringer astronomene et steg videre på jakten etter beboelige eksoplaneter.