DEBATT: Vi må forske på sebrafisk for å sikre norsk pandemiberedskap

Et sebrafisklaboratorium i det nye Livsvitenskapsbygget vil være en viktig brikke i pandemiberedskap La oss ikke miste denne muligheten før grunnsteinen er lagt ned.

Sebrafisk

Foto: Pixabay

Det siste halve året har vist oss nødvendigheten av en nasjonal beredskap overfor pandemier. Det har også tydeligere belyst et problem som har vært kjent lenge: mangel på legemidler som ikke lenger produseres her til lands. Et sebrafisklaboratorium i Livsvitenskapsbygget ved UiO vil være en viktig brikke i denne beredskapen. La oss ikke miste denne muligheten før grunnsteinen er lagt ned.

Sebrafisk er den nest mest brukte modellorganismen i medisinsk, veterinærmedisinsk og toksikologisk forskning. Den har mange fordeler som forsøksdyr: Den er rimelig, har en kort livssyklus, og tillater raskere screening for effekt av nye mulige legemidler enn t.d. mus. Og i motsetning til gnagere utgjør den ingen risiko for allergiske reaksjoner hos personalet.

Sebrafisk har gitt oss verdifull kunnskap innen nesten alle områder av medisinsk forskning – fra kreftmedisin, fosterutvikling og nevrobiologi til immunologi, infeksjonsbiologi og antibiotikaresistens. Den benyttes i utvikling av vaksiner mot en rekke sykdommer, som tuberkulose og salmonella hos mennesker og francisellose og vibrose hos oppdrettsfisk. Ved UiO brukes den i forskning på medisiner mot epilepsi, og internasjonalt mot nevrologiske sykdommer som Parkinson.

Et lite sebrafisklaboratorium ved Norsk senter for molekylærmedisin er det eneste som finnes i Oslo i dag, men det forsvinner når senteret om noen år flytter til Livsvitenskapsbygget som skal bygges i Gaustadbekkdalen. Utover dette ligger det nærmeste ved NMBU på Ås, noe som vesentlig begrenser typen forsøk som kan utføres av forskere fra UiO. Selv om avstanden mellom Oslo og Ås ikke virker avskrekkende, vil mange forsøk som utføres tidlig i sebrafiskens livssyklus, hvor utviklingsstadier passeres svært raskt, bli umulige. For infeksjons- og antibiotikaforskning innebærer det økt risiko å frakte sykdomsfremkallende bakterier eller virus mellom Oslo og Ås.

Derfor har mikrobiologer, farmasøyter og medisinere ved UiO store forventninger til sebrafisklaboratoriet som er planlagt i Livsvitenskapsbygget. Her vil forskere fra ulike fagområder bli i stand til å samarbeide på måter vi ikke har anledning til i dag. Nå spøker det imidlertid for om bygget vil bli oppført i tråd med planene, fordi Statsbygg har oppdaget uforutsette grunnforhold i Gaustadbekkdalen. Dermed blir byggeprosessen dyrere, og vi risikerer en kraftig avkortning av byggets forskningsfasiliteter.

Universitetene er oppdelt i institutter, men grenseoppgangen mellom dem er bare tilsynelatende. I livsvitenskapene møtes biologisk, farmasøytisk, kjemisk og medisinsk forskning på måter som ikke bare er tilstøtende, men overlappende. Vi er avhengige av tverrfaglighet for å løse de store samfunnsutfordringene innen helse, fra pandemier og antibiotikaresistens til aldersrelaterte sykdommer og kreft. Livsvitenskapsbyggets filosofi og samfunnsmål bygger på prinsipper om synergieffekter og konvergens. Sebrafisklaboratoriet i Livsvitenskapsbygget må bli en realitet.

Dette debattinnlegget er også publisert på Dagbladet 18.11.2020

Av Camila V. Esguerra, førsteamanuensis, Norsk senter for molekylærmedisin og Farmasøytisk institutt, Tor Gjøen, professor, Farmasøytisk institutt, Janna Saarela, senterleder, Norsk senter for molekylærmedisin, Hanne Winther-Larsen, professor, Farmasøytisk institutt, Ole Andreas Økstad, professor, Farmasøytisk institutt
Publisert 18. nov. 2020 10:08 - Sist endret 18. nov. 2020 10:08