– I artikkelen "Drug delivery to the brain: In situ gelling formulations enhances carbamazepin diffusion through nasal mucosa models with mucin" av Corazza et al. har vi utvikla nye in situ gel-dannande formuleringar fylt med karbamazepin for nase-til-hjerne levering, fortel di Cagno, fyrsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt.
Han fortel at det er to spesielt innovative trinn i denne artikkelen.
– Det eine er formuleringstypen. Han er utvikla ved Universitetet i Bologna i samarbeid med Syddansk Universitet, som dannar ein gel og forbetrar dermed opphaldstida på verkesteden, t.d. nasehola. Det gjev ein potensielt betre terapeutisk effekt i hjernen, forklarar han.
– Det andre store framsteget er bruk av berekraftige, ikkje-animalske metodar for å evaluera og screena formuleringar. Dei kan umedelbart redusera karbonfotavtrykket til den farmasøytiske industrien.
Har rettleia in vitro-testdelen
Spesielt har doktorgradsstudent Elisa Corazza og teamet leia av professor Barbara Luppi utarbeida ein forbetra modell av den biomimetiske barrieren PermeaPad®, som består av avsetninga av eit stabilt lag av mucin på toppen, som er i stand til å simulere naseslimhinna. PermeaPad® er oppfunne av di Cagno saman med professor Annette Bauer-Brandl, som òg er forfattar av vinnarartikkelen.
– Denne kunstige slimhinna ga veldig fine og reproduserbare resultat, og hjelpte til med å screena formuleringane for å finne den beste, altså den som antakeleg vil gje den beste lokale biotilgjengelegheita, forklarar di Cagno.
Initiativet til samarbeidet mellom Universitetet i Bologna og de skandinaviske universiteta som er involverte i dette prosjektet, UIO og SDU, kom frå di Cagno sjølv. Han har opp gjennom åra jobba ved alle dei tre universiteta. I tillegg har han, som ekspert på PermeaPad®-teknologiane og generelt verdsomspennande ekspert på in vitro-permeabilitetsstudiar, rettleia heile in vitro-testdelen av prosjektet.
Endra gjeldande regulering
– Dette arbeidet kan bana vegen for ein meir berekraftig galenisk farmasi, der bruken av dyreforsøk langt på veg kan erstattast av in vitro-verktøy, slik som det som vert presentert i dette arbeidet. For å nå dette målet må vi slå saman krefter og kompetanse rundt om i Europa, seier di Cagno.
– Vi må overtyda beslutningstakarane om at slike modellar fullt ut respekterer 3R-prinsippet. Dei kan spesielt bidra til å redusera talet på in vivo-eksperiment, ikkje minst på eit tidlig stadium av legemiddelutvikling. Vi må òg tvinga dei til å endra gjeldande regulering for legemiddel, der godkjenning av biowaivers, dvs. godkjenningsprosessen for eit nytt legemiddel utan dyreforsøk, må implementerast mykje meir.