Kaja Nordengen begynte som førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt (FAI) i 2026. Nå er hun en av to forskere som får Young CAS-stipend for perioden 2027/2028. Den andre er førsteamanuensis Caitlin Ellis, som skal forske på ungdomstiden i vikingtiden.
Ettertraktet stipend
Senter for grunnforskning (CAS) ved Det Norske Videnskaps-Akademi er en uavhengig forskningsstiftelse finansiert av Kunnskapsdepartementet. Senteret skal fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet grunnforskning innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. UiO er en av CAS sine samarbeidsinstitusjoner. Farmasøytisk institutt har støttet søknaden og gir Nordengen fri fra undervisning under oppholdet ved CAS. Høsten 2027 blir instituttet også vertskap for et seminar i prosjektet.
Young CAS-stipendet er rettet mot forskere tidlig i karrieren. Søkere fra alle fagfelt ved CAS sine norske partnerinstitusjoner konkurrerer om de samme midlene, og bare to prosjekter blir valgt ut i hver runde. Siden starten i 1992 har CAS vært vertskap for over 115 forskningsprosjekter.
Nordengen har tidligere samarbeidet med CAS-prosjektet «Mathematical Challenges in Brain Mechanics», og har sett hvor verdifullt det er å samle forskere på denne måten.
Tanken bak CAS er at forskning lykkes best i internasjonale grupper. Prosjektlederen setter selv sammen et lag av forskere fra hele verden. Stipendet på 750 000 kroner går til arbeidsmøter og et to måneders forskningsopphold ved senteret i Oslo våren 2028. Der får gruppen egne kontorer og kan jobbe samlet uten avbrytelser.
«I hverdagen hopper jeg hele tiden fra oppgave til oppgave. Derfor gleder jeg meg til å få beskyttet tid ved CAS til å fordype meg i ett tema sammen med teamet», sier hun.
Hjernens egne immunceller
Mikroglia er hjernens egne immunceller. De har et spesielt opphav. De stammer fra celler i plommesekken tidlig i fosterlivet og vandrer inn i hjernen mens den utvikler seg.
Det meste vi vet om hvordan mikroglia utvikler seg, kommer fra studier på mus. Svært få studier har sett på mennesker.
I dag kan forskere lage mikroglia fra stamceller i laboratoriet. Slike celler brukes mye til å studere sykdommer som Parkinsons og Alzheimers sykdom. Men det er ikke alltid lett å vite hvor godt de ligner på mikroglia i en ekte hjerne.
Snur spørsmålet på hodet
I prosjektet MICROMAP skal Nordengen og teamet bruke stamcelleavledede mikroglia på en ny måte. I stedet for å bruke dem til å studere sykdom, skal de bruke dem til å forstå hvordan mikroglia blir til, og hvordan omgivelsene i hjernen former cellenes identitet.
Teamet skal samle data fra de mest brukte metodene for å lage mikroglia fra stamceller. Deretter skal de sammenligne disse med mikroglia fra hjernevev fra fostre, barn og voksne.
Målet er å lage et praktisk verktøy som gjør det lettere å kjenne igjen ekte mikroglia og skille dem fra monocytter og andre makrofager i kroppen. Det kan gi forskere bedre modeller og mer kunnskap om hvordan hjernens immunsystem utvikler seg og holder seg friskt. I løpet av prosjektperioden skal gruppen publisere en oversiktsartikkel og en større sammenlignende studie.
Gjenforent etter MIT
Kjernegruppen består av Anthony Flamier (Université de Montréal, Canada), Frank Soldner (Albert Einstein College of Medicine, New York, USA) og Marine Krzisch (University of Leeds, UK). Alle var postdoktorer i Rudolf Jaenisch sitt laboratorium ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) samtidig med Nordengen for åtte år siden, og leder nå egne forskningsgrupper.
«Jeg gleder meg til å jobbe sammen med kolleger jeg ikke har samarbeidet direkte med siden tiden vår på MIT. Nå har vi hver vår selvstendige kompetanse, og jeg er spent på hva vi kan få til sammen», sier Nordengen.
Bygger på pågående forskning
Prosjektet bygger på pågående forskning i Nordengens gruppe. En MD-PhD-stipendiat har nylig laget mikroglia fra stamceller fra personer med Parkinsons sykdom, med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges Parkinsonforbund. Data fra dette prosjektet skal inngå i MICROMAP. Nordengen leder også et prosjekt finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med SINTEF, der nerveceller og mikroglia dyrkes sammen.
Prosjektet starter i januar 2027. Stipendet deles ut 9. desember.