De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
En meget stor ring er oppdaget rundt ringplaneten Saturn. Planetens fantastiske ringsystem ble først sett av Galileo Galilei i 1609, men nå er en ny ring overraskende nok oppdaget. Det passer derfor spesielt bra at oppdagelsen er gjort i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har nå bekreftet at den merkelige steinen som roboten Opportunity oppdaget på Mars for noen uker siden, viser seg å være den andre og hittil største meteoritten som er bekreftet funnet på en annen planet.
Den totale solformørkelsen over øst-Asia og Stillehavet er et faktum, og her presenterer vi billedlige høydepunkter fra den historiske hendelsen i Kina.
Institutt for teoretisk astrofysikk, eller Svein Rosselands hus, er i dag 75 år. Den 1. juli 1934 ble instituttet tatt i bruk, som et av de aller første på Blindern-området. Instituttet ble grunnlagt av professor Svein Rosseland, med hjelp av en betydelig donasjon fra Rockefeller Foundation.
En ny studie hevder at kometer ute i verdensrommet, i løpet av de første 1 millioner årene av dannelses-prosessen, hadde store innvendige sjøer av flytende vann i seg. Disse kan ha bidratt med ideelle forhold for utviklingen av tidlig biologisk liv.
Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
En lenge foreslått metode for å jakte på planeter rundt andre stjerner har endelig fanget sitt første bytte. Metoden ser på hvordan en planet direkte påvirker bevegelsen til stjernen sin. Den Jupiter-lignende gassplaneten som nå har blitt funnet går i bane rundt en av de minste stjernene vi kjenner til.
Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vært flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne, og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.
Partikkelfysikere har utviklet ny medisinsk teknologi som kombinerer PET og MR i en jafs. Gevinst: Bedre bildekvalitet og mindre stråling.
Instituttets eldste professor emeritus, Rolf Brahde, døde igår ettermiddag, 91 år gammel.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces that our oldest emeritus professor, Rolf Brahde, passed away yesterday afternoon at the age of 91.
NASAs rombaserte infrarødt-teleskop, Spitzer Space Telescope, har avsluttet hoveddelen av oppdraget sitt for astronomene på jorden. Etter mer enn fem og et halvt år med utforskning av kosmos, slapp observatoriet forrige uke opp for flytende helium, som har hjulpet til med å kjøle instrumentene. Nå begynner den “varme” delen av observasjonene – mye av det samme, men også flere nye vitenskapelige prosjekter står for tur.
Klokken 15:12:02 igår ettermiddag norsk tid forlot satellittene Planck og Herschel jorden fra Korou i Fransk Guyana, etter et par tiår med hardt arbeid og flere utsettelser. Om et par måneder vil de to romfartøyene for alvor begynne sine vitenskapelige observasjoner, og vi vil komme nærmere det tidlige universet enn noensinne. Norske forskere står klare til å kaste seg over dataene.
En hel rekke romprosjekter er klare for oppskytning de neste ukene. Allerede førstkommende mandag sender NASA opp romfergen for å besøke selveste Hubble-teleskopet, og tidlig i juni skal to sonder til månen. Ekstra spennende blir det for Europa når ESA den 14. mai sender opp sondene Planck og Herschel, med hver sine banebrytende mål i sikte.
En lang rekke teleskop i verdensklasse vendte i natt blikket mot gammaglimtet GRB 090423 for å måle dets egenskaper. De foreløpige resultatene tyder på at gammaglimtet sprenger alle tidligere rekorder hva gjelder avstand: På ufattelige 13 milliarder lysår unna er dette det desidert fjerneste objekt noensinne observert.
Oppdagelsen av den hittil minste og letteste planeten utenfor Solsystemet er annonsert. Planeten befinner seg i et solsystem 20,5 lysår fra Jorden, og nå er til sammen fire planeter kjent rundt stjernen Gliese 581. Banen til en av disse planetene er revidert i samme slengen, og denne planeten viser seg å være i den såkalte beboelige sonen til stjernen.
NASAs Kepler-ekspedisjon har mottatt sine første bilder av stjernehimmelen, hvor den snart vil begynne å jakte på jordlignende planeter. De nye “first light”-bildene viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonene: et enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På ett av disse bildene ser vi hele det fulle synsfeltet, en ren diamantgruve med millioner av stjerner.
Astronomer fra Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartleggingen av det lokale universet. Dette vil avsløre ikke bare hvor galaksene befinner seg, men også hvor de er på vei, hvor fort, og hvorfor.
Nye resultater fra NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store fremskritt når det gjelder å forklare hvordan en spesiell type sorte hull kan være istand til å deaktivere jetstrålene de produserer. Resultatene tyder på at disse sorte hullene har en innebygget mekanisme for å regulere hastigheten de vokser med.