For første gang er det gjort en samlet kartlegging av endringene i breareal og brelengde i hele landet.
Tallene er utarbeidet som en del av doktorgradsavhandlingen til Solveig Havstad Winsvold ved Institutt for geofag. Hun har tatt for seg kart fra perioden 1947-1985 og sammenlignet dem med nyere satellittbilder fra perioden 1999-2006.
– De fleste norske isbreer minker betraktelig i størrelse, noe som er et tydelig tegn på at klimaet blir varmere. Å kartlegge breer og måle endringer er viktig fordi det er en indikator på hvordan klimaet endrer seg – og også for å finne ut hvor mye havnivået vil stige, sier Winsvold, som til daglig arbeider som breanalytiker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Tett på alle norske breer
.jpeg "Engabreen 1911/2011")
Engabreen, en utløper fra Svartisen, i 1911 (t.v.) og 2011. På de 100 årene har breeen smeltet tilbake mer enn 2,3 kilometer – og Engabrevatnet er dannet. Foto: John Bernhard Rekstad og Hallgeir Elvehøy/NVE
I arbeidet med å studere breendringer og sesongvariasjoner har hun tatt i bruk informasjon fra den nye satellitten Sentinel-2, som er en del av Copernicus-programmet til ESA, European Space Agency, der også Norge deltar. Disse nye satellittbildene har resultert i et nytt samarbeidsprosjekt som heter Copernicus bretjeneste, hvor alle breer i fastlands-Norge og på Svalbard skal kartlegges nærmere.
Les hele artikkelen på Titan.uio.no
Populærvitenskaplig artikkel om Solveig Havstad Winsvold' avhandling: Mapping glaciers using time-series of remote sensing data
Solveig Havstad Winsvold disputerte 7.6.2017, ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Avhandling/Universitetsbiblioteket/UiO:
- Winsvold, S.H. (2017). Mapping glaciers using time-series of remote sensing data, DuO/Research Archive