Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.
Nye matematiske modeller av den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
.jpg?alt=listing)