Hvordan kan en bit av en blykule oppklare en kriminalsak?
Hva gjør politiet når de bare finner biter av bly på et åsted der det er blitt skutt, ikke hele prosjektiler? Til nå har små blyfragmenter ikke vært til særlig nytte for den tekniske etterforskningen. Men det er i ferd med å endre seg
Analyser av blyisotoper i kriminaltekniske spor kan gi viktige opplysninger i norske rettssaler. Byisotoper fra et prosjektil kan si noe om sannsynlig opphav og hvilken produsent det har. Knut-Endre Sjåstad bruker slike analyser i sitt arbeid i kriminalsaker/Kripos. Foto: Dag Inge Danielsen
I to kriminalsaker som er under etterforskning har politiet tatt i bruk en ny metode for å besvare spørsmålet ”Hvem skjøt?”
Metoden er utviklet av overingeniør Knut Endre Sjåstad i Kripos, som har studert hvordan man kan finne fram til blyets isotop - eller atomsammensetning. Dette kan igjen brukes til å spore opp hvor og når ammunisjonen ble produsert. Dermed har teknisk sakkyndige fått et nytt verktøy som kan understøtte og forbedre deres forklaringer i retten.
Nylig tok Knut Endre Sjåstad doktorgraden ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, på bruk av blyisotoper i etterforskning av kriminalsaker.
Se også: Kjemiens sporhund, Videoportrett (3 min), Film laget av Visualdays og MediaMania for TEKNA
Sjåstad disputerte ved Institutt for geofag, UiO den 3. mars.2017.
Bilde fra etter disputasen: Fra venstre leder av disputasen professor Henning Dypvik, Dr. Kjell Billström fra doktorgradskomiteen, deretter Knut Endre Sjåstad, med en av veilederne professor Tom Andersen, Institutt for geofag. I tillegg til Andersen var professor Tor-Geir Myhrer, Politihøyskolen veileder, men er ikke med på bildet Foto: Gunn Kristin Tjoflot/UiO
-507px.png)
