Nye resultater fra NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store fremskritt når det gjelder å forklare hvordan en spesiell type sorte hull kan være istand til å deaktivere jetstrålene de produserer. Resultatene tyder på at disse sorte hullene har en innebygget mekanisme for å regulere hastigheten de vokser med.
Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.
Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt ringplaneten Saturn er det oppdaget en ny minimåne som går i bane rundt planeten. Dette er Saturns 61. kjente måne.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces the death of Professor Sjur Refsdal on Thursday, the 29th of January, 2009 at the age of 73.
Den internasjonale pioneren for det i dag meget viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammel. På tross av at han det meste av sin karriere arbeidet i utlandet, beholdt han hele tiden tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gikk av med pensjon i 2001 flyttet han til Oslo og hadde sin arbeidsplass hos oss som professor emeritus.
Store deler av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmere enn overflaten. Astronomer har gjort disse overraskende funnene ved hjelp av et digert teleskop i Chile. Årsaken er uventet store mengder med metan.
NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feilet under oppskytning i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som ble brukt til oppskytningen, og som beskytter satellitten under oppskytning, skulle egentlig ha åpnet seg, men dette skjedde ikke. Satellitten skulle settes ut i bane rundt jorden hvor den skulle overvåke planetens globale karbon-syklus.
Den japanske månesonden Kaguya (SELENE) har gitt ny innsikt og kunnskap om månens geologi. I tre artikler publisert i tidsskriftet Science, viser forskerne blant annet hvordan gravitasjonen varierer på månens overflate, hvordan den vulkanske aktiviteten har variert, og hvorfor det er lite sannsynlig at det finnes flytende vann under månens overflate.
Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.
Etter hvert som utforskningen av andre planeter i solsystemet skyter fart, er det viktig å vurdere hvordan vi påvirker planetene vi besøker. Dersom man ikke gjør konkrete tiltak mot det, kan en vanlig romsonde ta med seg hundretusener av bakterier på reisen. Vil disse klare å overleve? Og vil de i så fall kunne skape problemer for menneskenes utforskning av solsystemet i fremtiden?
På Jorden produserer liv mer enn 90% av metanet i atmosfæren, mens resten kommer fra geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten enten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. En studie gjort av forskere ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i hvordan andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og hvor metanet stammer fra.
NASAs nye planetjeger, Kepler, ble skutt opp opp i natt kl. 4:49 norsk tid. Kepler skal lete etter nye planeter utenfor vårt solsystem, med fokus på å finne jord-lignende planeter i den beboelige sonen rundt andre stjerner. Satellitten er dermed et viktig ledd i jakten på liv i andre solsystemer.
Astronomer ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) har med hjelp av romteleskopet Hubble oppdaget en ny type stjerner som er lyssterke og fyker gjennom rommet i så høy hastighet at det dannes lysende sjokkbølger rundt dem. Astronomene tittet egentlig etter pre-planetariske tåker, aldrende stjerner som er i ferd med å skyve fra seg sine ytre lag slik at de blir lysende planetarisk tåke, men snublet i stedet over disse lynraske stjernene.
17. mars kl 15:21 norsk tid, ble ESAs satellitt GOCE skutt opp fra Plesetek Cosmodrome i det nordlige Russland. GOCE skal kartlegge gravitasjonsfeltet til jorden med bedre presisjon enn noen gang tidligere, og med det gi innsikt i havsirkulasjonen, hvordan havnivået forandrer seg, klimaforandring, vulkanisme og jordskjelv.
Fermi-teleskopet til NASA har observert sitt første gammaglimt, en type eksplosjoner som er universets kraftigste, i høy oppløsning. Gammaglimtet er det mest ekstreme som er observert hittil. Det hadde mest total energi, de raskeste bevegelsene og den kraftigste strålingen som noen gang er observert.
NASAs Swift og Fermi-teleskoper har observert hvordan en nøytronstjerne plutselig blusser opp og sender ut kraftig gamma-stråling. Dette høy-energiske fyrverkeriet stammer fra en sjelden type av nøytronstjerner som helt uventet kan finne på å blusse opp og sende ut gamma- og røntgenstråling.
Den hittil minste planeten i bane rundt en annen stjerne har blitt oppdaget ved hjelp satelitten COROT. Planeten er nesten dobbelt så stor som Jorden i utstrekning, består av stein på lik linje med de indre planetene i vårt eget solsystem, og går i bane rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Oppdagelsen bringer astronomene et steg videre på jakten etter beboelige eksoplaneter.
Eksoplaneten HD 80606b sin eksentriske bane rundt sin stjerne, gjør at planeten har ekstreme klimavariasjoner. I det planeten er nærmest stjernen i sin elliptiske ferd rundt den, stiger overflatetemperaturen fra 800 Kelvin til 1500 Kelvin på kun seks timer!
Kinas første satellitt i bane rundt månen, Chang'e-1, kræsjet som planlagt på månens overflate om morgenen (norsk tid) søndag 1. mars. Den 16 måneder lange ekspedisjonen er dermed over. Chang'e-1 har i løpet av denne perioden studert månens overflate, blant annet ved å lage tre-dimensjonale kart.
Chandrayaan-1 er den indiske romorganisasjonens (Indian Space Research Organisation, ISRO) første ekspedisjon til Månen. Sonden ble sendt opp 22. oktober 2008, og gikk inn i bane rundt Månen 8. november samme år. I tillegg til å bringe indisk romfart et stort steg framover, er et av sondens mål å gi ny kunnskap om Månen. Kameraene ombord har allerede rukket å ta mange flotte bilder av Månens overflate.
I den nære kjempegalaksen Centaurus A (NGC 5128) utspiller meget dramatiske fenomener seg. For det første er den delvis kaotisk utseende galaksen et resultat av en kollisjon mellom en ellipseformet galakse og en spiralformet ledsagergalakse. Men inne i midten av ragnaroket slurper et supertungt sort hull i seg stoff fra omgivelsene. Astronomer har nå brukt et nytt teleskop i Chile til å vise dramatikken i kjernen.
Etter å ha lett etter gravitasjonsbølger i den kosmiske bakgrunnsstrålingen i over to år, har QUIET, med Universitetet i Oslo som en sentral aktør, nå offentliggjort sine første resultater. Disse resultatene er basert kun på de første seks månedene med observasjoner. Foreløpig konklusjon er at den kosmologiske standardmodellen fortsatt står støtt, men ingen gravitasjonsbølger er funnet så langt. Den øvre grensen på amplituden til disse gravitasjonsbølgene fra QUIET er imidlertid svært stringent, og kun ett eksperiment i verden har noe sterkere resultater. Analysen av det fulle datasettet fra QUIET, bestående av nesten 30 måneder med observasjoner, starter umiddelbart. Når resultatene fra disse analysene publiseres om seks til tolv måneder, vil QUIET sette ny verdensrekord i gravitasjonsbølgesøk.
Førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk får en meget prestisjefull Starting Grant fra det europeiske forskningsrådet ERC.
Førsteamanuensis Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk er vinneren av Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i 2010.
Onsdag 21.april kl 20:15 norsk tid blir de første bildene fra solsatellitten Solar Dynamics Observatory (SDO) offentliggjort ved en pressekonferanse holdt av NASA. Den 11. februar sendte NASA opp sin hittil mest avanserte solforskningssatellitt i en geostasjonær bane. Etter drøye to måneders uttesting er satellittens data endelig klar for visning. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er deltager i denne satellitten.