Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
En lenge foreslått metode for å jakte på planeter rundt andre stjerner har endelig fanget sitt første bytte. Metoden ser på hvordan en planet direkte påvirker bevegelsen til stjernen sin. Den Jupiter-lignende gassplaneten som nå har blitt funnet går i bane rundt en av de minste stjernene vi kjenner til.
Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vært flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne, og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.
Partikkelfysikere har utviklet ny medisinsk teknologi som kombinerer PET og MR i en jafs. Gevinst: Bedre bildekvalitet og mindre stråling.
Instituttets eldste professor emeritus, Rolf Brahde, døde igår ettermiddag, 91 år gammel.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces that our oldest emeritus professor, Rolf Brahde, passed away yesterday afternoon at the age of 91.
NASAs rombaserte infrarødt-teleskop, Spitzer Space Telescope, har avsluttet hoveddelen av oppdraget sitt for astronomene på jorden. Etter mer enn fem og et halvt år med utforskning av kosmos, slapp observatoriet forrige uke opp for flytende helium, som har hjulpet til med å kjøle instrumentene. Nå begynner den “varme” delen av observasjonene – mye av det samme, men også flere nye vitenskapelige prosjekter står for tur.
Klokken 15:12:02 igår ettermiddag norsk tid forlot satellittene Planck og Herschel jorden fra Korou i Fransk Guyana, etter et par tiår med hardt arbeid og flere utsettelser. Om et par måneder vil de to romfartøyene for alvor begynne sine vitenskapelige observasjoner, og vi vil komme nærmere det tidlige universet enn noensinne. Norske forskere står klare til å kaste seg over dataene.
En hel rekke romprosjekter er klare for oppskytning de neste ukene. Allerede førstkommende mandag sender NASA opp romfergen for å besøke selveste Hubble-teleskopet, og tidlig i juni skal to sonder til månen. Ekstra spennende blir det for Europa når ESA den 14. mai sender opp sondene Planck og Herschel, med hver sine banebrytende mål i sikte.
En lang rekke teleskop i verdensklasse vendte i natt blikket mot gammaglimtet GRB 090423 for å måle dets egenskaper. De foreløpige resultatene tyder på at gammaglimtet sprenger alle tidligere rekorder hva gjelder avstand: På ufattelige 13 milliarder lysår unna er dette det desidert fjerneste objekt noensinne observert.
Oppdagelsen av den hittil minste og letteste planeten utenfor Solsystemet er annonsert. Planeten befinner seg i et solsystem 20,5 lysår fra Jorden, og nå er til sammen fire planeter kjent rundt stjernen Gliese 581. Banen til en av disse planetene er revidert i samme slengen, og denne planeten viser seg å være i den såkalte beboelige sonen til stjernen.
NASAs Kepler-ekspedisjon har mottatt sine første bilder av stjernehimmelen, hvor den snart vil begynne å jakte på jordlignende planeter. De nye “first light”-bildene viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonene: et enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På ett av disse bildene ser vi hele det fulle synsfeltet, en ren diamantgruve med millioner av stjerner.
Astronomer fra Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartleggingen av det lokale universet. Dette vil avsløre ikke bare hvor galaksene befinner seg, men også hvor de er på vei, hvor fort, og hvorfor.
Nye resultater fra NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store fremskritt når det gjelder å forklare hvordan en spesiell type sorte hull kan være istand til å deaktivere jetstrålene de produserer. Resultatene tyder på at disse sorte hullene har en innebygget mekanisme for å regulere hastigheten de vokser med.
Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.
Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt ringplaneten Saturn er det oppdaget en ny minimåne som går i bane rundt planeten. Dette er Saturns 61. kjente måne.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces the death of Professor Sjur Refsdal on Thursday, the 29th of January, 2009 at the age of 73.
Den internasjonale pioneren for det i dag meget viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammel. På tross av at han det meste av sin karriere arbeidet i utlandet, beholdt han hele tiden tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gikk av med pensjon i 2001 flyttet han til Oslo og hadde sin arbeidsplass hos oss som professor emeritus.
Store deler av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmere enn overflaten. Astronomer har gjort disse overraskende funnene ved hjelp av et digert teleskop i Chile. Årsaken er uventet store mengder med metan.
NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feilet under oppskytning i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som ble brukt til oppskytningen, og som beskytter satellitten under oppskytning, skulle egentlig ha åpnet seg, men dette skjedde ikke. Satellitten skulle settes ut i bane rundt jorden hvor den skulle overvåke planetens globale karbon-syklus.
Den japanske månesonden Kaguya (SELENE) har gitt ny innsikt og kunnskap om månens geologi. I tre artikler publisert i tidsskriftet Science, viser forskerne blant annet hvordan gravitasjonen varierer på månens overflate, hvordan den vulkanske aktiviteten har variert, og hvorfor det er lite sannsynlig at det finnes flytende vann under månens overflate.
Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.
Etter hvert som utforskningen av andre planeter i solsystemet skyter fart, er det viktig å vurdere hvordan vi påvirker planetene vi besøker. Dersom man ikke gjør konkrete tiltak mot det, kan en vanlig romsonde ta med seg hundretusener av bakterier på reisen. Vil disse klare å overleve? Og vil de i så fall kunne skape problemer for menneskenes utforskning av solsystemet i fremtiden?
På Jorden produserer liv mer enn 90% av metanet i atmosfæren, mens resten kommer fra geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten enten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. En studie gjort av forskere ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i hvordan andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og hvor metanet stammer fra.
NASAs nye planetjeger, Kepler, ble skutt opp opp i natt kl. 4:49 norsk tid. Kepler skal lete etter nye planeter utenfor vårt solsystem, med fokus på å finne jord-lignende planeter i den beboelige sonen rundt andre stjerner. Satellitten er dermed et viktig ledd i jakten på liv i andre solsystemer.