Jupiter og relativitetsteorien får skylden for at himmellegemer endrer kurs

Hva har Einstein og Newton med himmellegemenes bevegelser å gjøre?

The famous Barringer meteor crater in Arizona, which was created by an impact about 50 000 years ago. Photo: Colourbox

The famous Barringer meteor crater in Arizona, which was created by an impact about 50 000 years ago. Photo: Colourbox

Når legemer i solsystemet passerer nær Solen, er det to ting som spiller en avgjørende rolle for hvordan banen deres utvikler seg. Det ene er Einsteins relativitetsteori, det andre er Newtons gravitasjonsteori.

Aswin Sekhar og Stephanie Werner. Foto: CEED

You can read a longer version of this article in English

Endringen skjer fordi omløpshastigheten øker betraktelig når legemene kommer i nærheten av Solen, og  den sterke økningen gjør at relativistiske effekter kan bli betydelige (se figuren til høyre).

Det andre skyldes hvordan Jupiter regelmessig påvirkes av gravitasjon (kalt Kozai-mekanismen), som gjør banen smalere og smalere (eller, med andre ord, mer og mer elliptisk) og får det kretsende legemet til å komme nærmere og nærmere Solen etter hver runde.

Disse jevnlige gravitasjonspåvirkningene fra Jupiter har skapt noen særdeles spektakulære solstrykende kometer (kometer som kommer svært nær Solen og dermed synes svært godt fra vår planet) opp gjennom historien.

Les hele artikkelen på Titan.uio.no

 

Referanse:

Sekhar, A., Asher, D. J., Werner, S. C., Li, G. & J. Vaubaillon. 2017. Change in general relativistic precession rates due to Lidov–Kozai oscillations in Solar system. Mon Not R Astron Soc 468 (2): 1405-1414.

Av Aswin Sekhar og Stephanie Werner
Publisert 27. apr. 2017 14:38 - Sist endret 26. apr. 2024 09:51