Aktuelle forskningssaker - Side 16

Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.

Sunniva Rose forsker på kjernekraft

Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.

Stråling kan gjøre kreftceller resistente mot strålebehandling og cellegift. Nå har UiO forskere funnet ut hvordan resistensen kan slås av og på.

Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Nå har forskere ved UiO funnet et nytt stoff mot fedme. Legemiddelindustrien er interessert. Markedspotensialet er én milliard dollar i året.

Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.

Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.

Den norske komiteen for Astronomiåret 2009 utlyste tre store konkurranser i 2009. En av dem henvendte seg til grunnskolene. Den skolen som utmerket seg mest i formidling av astronomi i løpet av jubileumsåret, ville få en asteroide offisielt oppkalt etter seg. Juryen klarte ikke kåre bare én vinner, dermed ble det tredelt førsteplass.

Einar Andreas Tandberg-Hanssen, norsk-amerikansk astrofysiker født i Bergen 6. august 1921 – døde 23. juli 2011 i Huntsville, Alabama, USA. Tandberg-Hanssen tilbrakte det meste av sin yrkesaktive karriere i USA, der han til slutt var direktør ved romfartsorganisasjonen NASAs Marshall Space Flight Center i Alabama. Hans vitenskapelige interesse og virke var innen solfysikk.

Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben.

Fysikere har lett etter Higgs' partikkel i flere tiår. Med LHC skal partikkelen endelig finnes - eller motbevises.

Den 15. juli gikk for første gang i historien en romsonde inn i bane rundt en asteroide i hovedbeltet mellom Mars og Jupiter. Nasas fartøy Dawn vil i løpet av et år samle data fra asteroiden Vesta før den i juli 2012 setter kursen mot et annet objekt i hovedbeltet: dvergplaneten Ceres. Siden begge disse objektene ble dannet tidlig i vårt solsystems historie, vil dette gi oss mye informasjon om dannelsen av Jorden og de andre planetene.

Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?

Kanskje vil vi en dag oppdage at det er utenomjordisk liv i vårt eget solsystem. I så fall virker det stadig mer sannsynlig at en slik oppdagelse vil kunne gjøres på Enceladus, en av Saturns minst 62 måner.

Leser man en del nylig utgitte artikler, for eksempel i Aftenposten eller Science Daily, skulle man tro at det ikke lenger fantes noe manglende eller mystisk masse i universet - mysteriet er jo oppklart!

-  "Høyere temperaturer sammen med redusert nedbør i sørlige og østlige Europa gir tørrere klima. Til og med områder med økt årlig nedbør, kan oppleve tørrere vår og sommer grunnet mindre sesongregn kombinert med høyere temperaturer", forteller professor Lena Tallaksen i en artikkel på Lloyd’s tidligere i måneden.

Solflekkene er mørkere enn områdene rundt. Dette skyldes at det sterke magnetfeltet i flekkene hindrer energien fra solens indre fra å komme ut. Mysteriet er ikke hvorfor solflekkene er mørke men hvorfor de ikke er helt sorte. En gruppe forskere ved Kungl. Vetenskapsakademien, Stockholms universitet og Universitet i Oslo har nå funnet de boblende bevegelser av gass som transporterer energien opp til overflaten. Resultatene ble publisert 2.juni i det anerkjente tidsskriftet Science. 

NASAs romfartøy Dawn er på vei mot asteroiden Vesta og tok 3. mai sitt første bilde av asteroiden. Fra en avstand på 1.2 millioner km synes Vesta som en stjerne blant mange. Dette bildet vil hjelpe til med å regne ut de finjusteringer som trengs når Dawn etter planen skal gå i bane rundt asteroiden 16. juli i år.

En ny måte å lage solceller på er utviklet i Norge. Slår alt til, kan de ende opp som taket på huset ditt.

Solen, vår nærmeste, livgivende stjerne, er innhyllet i et slør av varm gass som kalles koronaen. På tross av årtiers studier, har det til nå vært et mysterium hvorfor dette sløret er så varmt. I en artikkel publisert i dag i det kjente tidsskriftet Science har forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med amerikanske forskere, oppdaget én av hovedkildene til denne varme gassen som omhyller solen. Forskerne har brukt nye observasjoner fra forskningssatellittene Solar Dynamics Observatory og Hinode. Artikkelen har vakt oppsikt i redaksjonen til Science, og den presenteres på tidsskriftets forside. 

Termoelektriske materialer kan gi enklere og mer driftssikre varmepumper. Og varme fra jordas indre og spillvarme fra kraftverk kan omdannes direkte til strøm.

Hva fysikere finner ut av å lage fine mønstre i sand, og hva det kan bety for deg.

Farmasiprofessor Jo Klaveness har hundre patenter og er Norges ukronete patentkonge. Nå har han fått nesten ni millioner i investorstøtte for å kommersialisere et smakløst Omega-3-pulver. Les saken fra forskningsmagasinet Apollon

På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.