Aktuelle forskningssaker - Side 6

Både glupe hoder og avansert teknologi trengs for å spå fremtidens vær og klima, konstaterer professor Joseph Henry Lacasce. Ved Meteorologisk institutt på Blindern står instrumenter som måler blant annet fuktighet og nedbørsmengde. Foto: Inger Kristine Volden/UiO
Publisert 18. jan. 2017 15:38

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima fra Institutt for geofag vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.

Publisert 27. okt. 2016 09:10

Oljesøl i Arktis kan være katastrofalt. Bølgeforskere lager nå en matematisk modell som kan beregne hvordan bølger og dønninger i havet presser oljesøl inn under den arktiske isen.

Publisert 24. okt. 2016 10:16

Astrofysiker Håkon Dahle og hans team har lokalisert en galakse hele 11 mrd. lysår unna. Galaksen er spesiell fordi den er uvanlig lyssterk og kan derfor avsløre nye hemmeligheter om universet. Blant annet hvordan universets første stjerner ble dannet.

Publisert 24. okt. 2016 10:07

Abels mest berømte matematiske oppdagelser hadde ingen praktisk anvendelse i nesten 200 år. Nå brukes matematikken hans hver gang du gjør noe trygt på Internett.

Soloppgang over Jorden sett fra verdensrommet. Metan er en ekstremt effektiv drivhusgass som forårsaker at solenergi varmer opp atmosfæren. Illustrasjon: colourbox.no
Publisert 14. okt. 2016 13:10

For 56 millioner år siden endret klimaet på jorden seg raskt og temperaturen økte minst 5 grader. Forskerne er nå nærmere å forstå klimaendringene som kalles PETM, og hvorfor de varte i over 150 000 år. Svaret kan være utbrudd av metangass fra kratere offshore Norge.

Dette er verdens vakreste bergart, ifølge Hans Jørgen Kjøll. Eklogitt er en høytrykksbergart som blir dannet i bunnen av store fjellkjeder, og den finnes i Norge! Foto/tynnslip: John Brommeland/Brommeland & Co. ANS
Publisert 2. aug. 2016 16:07

Lurer du på hvilke bergarter som er de fem vakreste i verden? Stipendiat Hans Jørgen Kjøll ved Institutt for geofag og Senter for Jordens utvikling og dynamikk presenterer her sine fem favoritter.

Publisert 21. juli 2016 13:31

Det kan være mer flått i områder med mye hjortedyr, men det trenger ikke å bety at det er flere tilfeller av Lyme borreliose! Økningen i antall flått skyldes flere faktorer enn bare hjortedyr viser en ny studie gjort av Atle Mysterud.

Fjelltur i sommer? Bruk smarttelefonen for å finne ut mer om geologiske forhold der du er med appen Norges Geologi, her fjellovergangen Trollstigen, Rauma, Møre og Romsdal. Foto: colourbox.no
Publisert 29. juni 2016 12:33

Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Inst. for geofag/Kjersti Gisnås
Publisert 21. juni 2016 15:44

Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.

3D visualisering i forskning: En 3D-representasjon av Daugaard Jensen breens høydeendringer fra 1987 til 2014. Bildet er fra 1987 ortofoto og høyde endrer farge. Skalaen går fra 1 til 0,5 meter per år . Data og forskjeller er beskrevet i Scientific Data (Korsgaard, Nuth et. al. 2016)
Publisert 13. juni 2016 09:30

Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.

Bilde av senteret av kraterrekken Laki. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons
Publisert 4. juni 2016 08:32

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.