Et mer relevant sted enn Ilulissat ved Isfjorden kunne neppe vært valgt, når toppforskere fra mange land skulle møtes for å diskutere klimaendringer og hva som skjer med landisen over hele kloden og spesielt isen på Grønland. Ilulissat-breen er den mest aktive isbreen på den nordlige halvkule, og den kalver stadig, slik at det er alltid isfjell i fjorden og havet rundt Ilulissat.
Økt kunnskap om isen
Nær 200 deltakere, Nordens og verdens fremste forskere på feltet, deltok på konferansen. Pågående observasjoner bekrefter de akselererende endringene i grønlandsk og arktisk kryosfere – dvs landis, sjøis og permafrost. Kunnskapsgrunnlaget er større og data og informasjon om det som skjer har økt betydelig de siste årene. Satellittdata fra European Space Agency (ESA), observasjoner fra fly og målestasjoner på bakken sammenholdes og sammenliknes for å gi et best mulig bilde av det som skjer med landisen.
Prosjektleder for Nordic Centre of Excellence (NCoE) SVALI, professor Jon Ove Hagen fra Universitetet i Oslo, er svært fornøyd med resultatene etter starten for fem år siden.
- Denne konferansen viser at idéen med SVALI har vært vellykket. Teoretisk modellering og flere typer observasjoner kan nå ses i sammenheng. Tidligere har de blitt sett mer som separate områder, mens vi nå har fått denne koplingen til å fungere. Dette er spennende resultater og vi er mer oppdatert nå enn for fem år siden på hva som skjer i Arktis. Det er betydningsfullt å se tverrfaglig på dette, og fremover må vi nok tenke enda mer tverrfaglig, sier Jon Ove Hagen.
- SVALI har også resultert i nye nettverk mellom forskere og fagmiljøer som vil fortsette også etter at SVALI er helt ferdig med sine prosjekter og sin sluttrapport i mars 2016. Dessuten har mange unge forskere fått nye karrieremuligheter gjennom SVALI, noe som også er et helt sentralt element, forklarer Hagen. Det er også utarbeidet et MoU mellom de deltakende universitetene for å videreføre PhD-kursene etter SVALI.
Ny næringsutvikling
Flere grønlandske politikere, interessenter og andre representanter for den grønlandske befolkningen var til stede på konferansen. Jørgen Hammeken-Holm, Acting Deputy Minister fra Ministry of Mineral Resources, beskrev klimaendringene som noe positivt ved at nye næringer kan gi Grønland større muligheter for utvikling og vekst. Det er politisk vilje til oljeutvinning, men det er ikke klart for oppstart, selv om mange lisenser er delt ut til oljeselskapene. Det er spesielt tre faktorer som ligger til grunn; isforhold, kostnader og at det ikke er gjort konkrete funn. Værforhold er dessuten en utfordring, og sikkerhetsspørsmål i disse sårbare områdene er ikke løst. En annen positiv effekt av klimaendringene er at jordbruk kan bli mulig i større omfang i sørlige deler av Grønland. Turisme er også en næring i vekst, men det er samtidig bekymring for negative påvirkninger på klima og miljø.
Dialog med befolkningen
Første dagen av konferansen var åpen for alle. Flere fra den lokale befolkningen var opptatt av at forskerne bør være i dialog med dem, og spesielt med de eldre med erfaring og som opplever klimaendringene i praksis hver dag. De ser gjerne at deres erfaringer bringes inn i forskningen som en kilde til informasjon i tillegg til satellittdata og målingene som gjøres fra fly og bakkestasjoner. De kan gi et supplement til observasjonene som gjøres. Blant annet opplever de at tradisjonelle næringer som fiske og jakt påvirkes i stor grad og får endrete forutsetninger, og nye arter kommer til farvann der de ikke har blitt sett tidligere.
SVALI (Stability and Variations of Arctic Land Ice) er ett av seks Nordic Centres of Excellence under Toppforskningsinitiativet. Senteret har 18 partnere og en kombinasjon av erfarne forskere og mange yngre forskere og Postdocs.
Denne artikkelen er publisert første gang på Nordforsk sine nettsider; Arktis-forskere møttes ved breen, 11.6.2015, og gjengitt med tillatelse fra NordForsk.
Tekst: Anne Riiser
Foto: Anne Riiser og Terje Heiestad