Symposiet ‘Quick clays – geological constraints and occurences – Rosenqvist tribute’ ble holdt denne litt grå mandagen 24. oktober i de ærverdige lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Med litt over 60 deltagere omhandlet symposiet kvikkleire, geologiske begrensninger og forekomster sett utfra ulike fagretninger og profesjoners ståsted. Symposiet var en arena for kunnskapsutveksling for forskere, geoteknikere, rådgivere og andre som arbeider med kvikkleire. Blandt deltagerne var også flere studenter og stipendiater.
Symposiet ble koordinert og arrangert av prof. em. Per Aagaard, og prof. Jens Jahren og Helge Hellevang, alle fra Institutt for geofag, UiO. De tre var også med på programmet med hvert sitt foredrag.
Kvikkleire – vanlig i Norge
– Det er mye kvikkleire i Norge, det skyldes at landet var dekket av is i siste istid og et stort areal har ligget under havnivå. Dette har resultert i saltholdige marine avsetninger, som etter landhevningene, nå ligger på land og blir utsatt for ferskvann. Dette kan gi leirgrunn som potensielt kan bli kvikkleire, forklarer Per Aagaard, en av arrangørene av symposiet.
En overbelastning av slik leire kan medføre at den mister sin bæreevne og styrke, med det resultat at den flyter som en væske. Leiren blir da kvikk, og det kan skje skred med fare for bebyggelse og infrastruktur.
Det har skjedd flere store kvikkleireskred i Norge opp gjennom historien. Også nylig! Alle husker den fryktelige ulykken desember 2020, da det gikk et stort kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum.
– For å redusere antall og hyppighet av ras, er det viktig at man forstår hvordan og hvor kvikkleiren oppstår, og ikke minst hva som utløser skredene. Derfor er det nødvendig med kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljø, mellom geologer og geoteknikere, og den fokus slike fagseminar som årets Tømtesymposium kan gi, sier Aagaard.
Viktig å sette på dagsordenen
På programmet var det foredragsholdere fra rådgivende firma, instituttsektoren og selvsagt flere fra akademia. I alt 16 foredrag, gav et godt tverrsnitt og overblikk på hva som skjer innen området kartlegging, forebygging og forskning på kvikkleire i dag.
Symposiet ble åpnet av Aagaard med en introduksjon om Ivan Th. Rosenqvist sitt arbeid, og hans tradisjon i å brukte symposier for å samle forskere og studenter for faglig diskusjon.
Innledningsvis var det også foredrag fra en fagperson fra NVE om kartlegging av områder med reel fare for kvikkleireskred. NVE har nasjonalt ansvar for forebygging av flomskader og skredulykker. Det er mellom annet utarbeidet et aktsomhetskart med kvikkleiresoner.
En representant fra NGU presenterte databasen NADAG, der man kan ta ut data fra geotekniske grunnundersøkelser. Dataene er nå også tilgjengelig i en fullversjon for mobil.
Resten av programmet var sammensatt av korte foredrag av fagfolk fra ulike institusjoner og fagmiljø. Som avslutning på dagen var det en paneldiskusjon.
Foredragene omhandlet ulike aktuelle tema alt fra prøvetagning og kartlegging av leirgrunn, hvordan leiren er satt sammen, hva som gjør leiren kvikk, til foredrag om kunstig intelligens for vurdering av risiko.
Foredragene var ordnet i disse fem temaområdene:
- Avsetningsmiljø og egenskaper ved postglasiale marine leire.
- Mikrostrukturer av kvikkleire og kolloidkjemiske studier.
- Hydrogeologiske begrensninger for utvikling av sensitiv leire.
- Geofysiske verktøy for kartlegging av potensial for kvikkleire.
- Stabilitet og initial utløsning av kvikkleireskred.
En hyllest til pioner innen kvikkleireforskning – Ivan Th. Rosenqvist
Symposiet var en tributt og hyllest til UiO-professor Ivan Th. Rosenqvist (1916-94). Rosenqvist var ansatt ved Institutt for geologi ved UiO, nå Institutt for geofag, og var den som fremfor noen forsto hva kvikkleire er og hvordan den er dannet.
Han var den første til å forklare hvorfor noen leirer er kvikke og hva som skal til for å stabilisere leirene. Han var internasjonalt kjent og var aktiv i The Nordic Clay Group som blant annet arbeidet med å forstå kvikkleiredannelse og oppførsel.
Rosenqvist var sentral i å bygge opp kunnskap om leire og leirrike sedimenter, og det som gjorde at det ble økt oppmerksomhet om at marin leire under visse forhold kan bli ustabil.
Les mer om Ivan Rosenqvist i Norsk biografisk leksikon (snl).
Om Tømtesymposiet
Tømtesymposiet er en seminarrekke som arrangeres av dedikerte fagpersoner innen biofag og geofag. Symposiet arrangeres som et dagsseminar, og for geologi har man særlig hatt tema innen miljøgeologi. Symposiet er holdt siden 1950-tallet, og mang en professor og student i geologi ved UiO har tatt del i diskusjoner i stuen til Tømte Gård. Innen geofag har symposiet blitt arrangert sist i 2016, 2018, og nå i 2022, alle i DNVAs lokaler i Drammensveien 78. Arrangementene får støtte fra Tømtestiftelsen.
Lenker
- Fullt seminarprogram for The Tømte Symposium October 24th 2022 Quick clays – geological constraints and occurences - Rosenqvist tribute
- Les mer om Stiftelsen Tømte
Interessert i geologi/kvikkleire/geofare? Se dette opptaket fra GeoOnsdag, Institutt for geofag i samarbeid med Realfagsbiblioteket - Universitetsbiblioteket - UiO:
Om leirers kvikkagtighet (GeoOnsdag 17.2.2021)
Artikkelen er også publisert på titan.uio.no (3.11.22); Med kvikkleire på dagsordenen.