Det nasjonale forskningsprosjektet GoNorth har sitt siste forskningstokt med isbryteren FF Kronprins Haakon til Arktis og Polhavet fra 27. november til 17. desember 2025. Toktet skal gå til havområdene nord og vest for Svalbard. Spesielt Det eurasiske basseng og Framstredet er områder som forskerne ønsker mer kunnskap om.
Så sent på året går toktet ikke så langt som til Grønland som i 2024, det er på grunn av at sjøisen har lagt seg. Hovedmålet er derfor Ultima Thule, de hydrothermiske skorsteinene som forskerne fant i 2023, opplyser Daniel Albert fra GoNorth. Viss de kommer så langt, også her kan det være utfordringer med sjøisen så sent på året.
På toktet er det nesten 30 forskere, inkludert ROV-pilotene og annet personell. De representerer opp mot 30 forskningsprosjekter innen geologi, geofysikk og biologi, og forskning på havbunn og i havdypet.
Fra Institutt for geofag deltar Carmen Gaina og Alexander Minakov på toktet. De representerer prosjektet DYPOLE, et FRIPRO-prosjekt ledet av Gaina, professor i marin geofysikk ved Institutt for geofag og SFF-senteret PHAB.
Samspill mellom tektoniske, magmatiske og sedimentære prosesser og innvirkning på klimaet
De to forskerne; Gaina og Minakov skal samle prøver og data til det tverrfaglige forskningsprosjektet DYPOLE, med fult navn; Dynamics of polar confined basins – The Eurasia Basin from breakup in greenhouse to present in icehouse conditions. Professor (em) Jan Inge Faleide, Institutt for geofag, er også involvert i prosjektet.
Et mål med DYPOLE er å få forståelse av det komplekse samspillet mellom ulike geologiske prosesser som har formet kontinentalmarginen nord for Svalbard/Barentshavet og tilgrensende områder av Polhavet.
De er opptatt av hva innvirkning disse geodynamiske prosessene hadde på klimaet for ca 55 millioner år siden. Sentrale spørsmål de stiller er mellom annet:
- Når ble det etablert en dypvannsforbindelse mellom Polhavet og Atlanterhavet gjennom Framstredet, og hvordan påvirket dette geologiske og oseanografiske forhold?
- Hvordan har denne utviklingen påvirket klima fra "drivhus" forhold med vanntemperaturer i overflaten på opptil 25°C i et lukket havbasseng til "ishus" forhold med omfattende land- og sjøisdekke de siste 10-15 millioner år?
– Å forstå fortiden, spesielt i perioder med rask oppvarming som i dag, er avgjørende for nøyaktige spådommer om fremtidens klima, sier Carmen Gaina.
Polhavet, lite undersøkt område – Sjøis, en utfordring!
Som for tidligere ekspedisjoner, er målet til GoNorth-toktet å samle inn data og ta prøver og undersøke geologiske forhold på havbunnen (kontinentalmarginer, rifter og høyder), ta prøver fra havbunnen, og se etter livsformer i havdypet.
Forskning på Polhavet, spesielt når det gjelder havbunnen, har relativt lite data tilgjengelig. Dette skyldes at havisen har gjort – og fortsatt gjør – innsamling av prøver og data mye vanskeligere enn i andre deler av verden. Også andre faktorer spiller inn når tokt skal planlegges, opplyser Minakov.
– Et forskningsskip må brukes hele året siden det er veldig dyrt å operere isbryteren. GoNorth-prosjektet er også spesielt på grunn av sitt bredt tverrfaglig samarbeid, samt at det er viktig å samle forskjellige type av data (biologiske, vannprøvene, vannkjemi og struktur) hele året, for bedre forståelse hvordan det skjer forandringer som stammer fra klimaendringer.
Det eurasiske bassenget ligger mellom Svalbard-øygruppen og Nordpolen, og ble dannet for omtrent 53 millioner år siden. Den gang var Polhavet mer isolert enn det er i dag, og det var begrenset vannutveksling med verdenshavene. Så åpnet Framstredet, en dyp kanal som forbinder Polhavet og Atlanterhavet, seg mellom Grønland og Svalbard.
Det er begrenset kunnskap om hvordan og hvorfor disse platetektoniske hendelsene som endret formen på havbassenget skjedde, og om konsekvenser det fikk. Men forskning pågår:
– På GoNorth-toktet i 2024 ble havbunnen i Independence-fjorden i Nord-Grønland undersøkt. Denne fjorden har aldri tidligere vært undersøkt. Det ble tatt prøver fra sedimenter på havbunnen for å avdekke spor etter isbreer og glasiale prosesser. Dette er forskning som gir innsikt i prosesser knyttet til isbreers dynamikk på Grønlands kontinentalmargin, sier Alexander Minakov. Han har vært deltager på nesten alle GoNorth-toktene fra 2022 frem til dette siste i 2025, med unntak av 2023-toktet.
Følg GoNorth-toktet 2025 her:
Også på dette årets GoNorth-tokt er det mulig å følge forskerne på forskningtoktet og se bilder og få oppdateringer om arbeid og livet ombord på FF Kronprins Haakon:
Få daglige rapporter fra GoNorth-toktet 2025, og livet ombord!
Les mer om forskningen:
Forskningsprosjektet DYPOLE Dynamics of polar confined basins – The Eurasia Basin from breakup in greenhouse to present in icehouse conditions.
Om GoNorth-satsningen og toktene: Exploring the Arctic Ocean - Gathering essential knowledge for responsible management of the Arctic region