Aktuelle forskningssaker - Side 6

Utslipp av SO2 fra basaltiske vulkanutbrudd på Island har potensiale til å «forstyrre» klimaet ifølge nye beregninger. Bildet viser Nornahraun utbruddet i september 2014. Foto: Morgan Jones og Sverre Planke (CEED og VBPR)
Publisert 15. juni 2015 09:27

Et kraftig utbrudd fra vulkanen Bárðarbunga nord på Island høsten 2014 hadde potensiale til å forstyrre været på nordlige halvkule dersom det hadde funnet sted om sommeren, ifølge nye beregninger publisert i Nature Geoscience. Dette skyldes de store SO2–utslippene som påvirker skyene slik at de reflekterer mer solstråling.

Publisert 11. mai 2015 15:33

Institutt for geofag har fått gode plasseringar for to fagområder i QS World University Rankings som vart publisert i slutten av april. Fagmiljøet i naturgeografi, hydrologi og geomatikk (bildet) går opp til 50 plass, og fagmiljøet i geologi har plassering mellom nr 51 og 100 i rangeringa som blant anna baserer seg på sitering og omdømme.

Foto: En reduksjon av utslipp av SO2 og sot over Europa i de siste tiårene har gitt mer lett nedbør. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Publisert 10. apr. 2015 13:16

Nedbør slik som regn er en viktig del av vannkretsløpet. En ny ph.d.-avhandling viser at forurensning av svoveldioksid og sotpartikler i luften kan påvirke mengde nedbør. I studien er det sammenlignet forurensning og nedbør fra Europa og Øst-Asia.

Den såkalte Loong (drageformede) bergarten på landingsstedet (CNAS/NAOC/CAS).
Publisert 13. mars 2015 14:13

Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet sendt til månen på 35 år. Postdoktor og forsker Zhiyong Xiao fra CEED, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo deltok som prosjektmedarbeider, og gruppen han er en del av har nå publisert sine første resultater i anerkjente Science. Dataene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet på månen.

VARMERE: Når grantrærne smyger seg nordover – og til fjells, absorberes mer sollys. Det kan forsterke drivhuseffekten, frykter Frode Stordal. Han beregner hvordan den endrete vegetasjonen påvirker klimaet. Foto: Scanpix
Publisert 6. feb. 2015 11:53

Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.

\Bilde av Mount Everest og Khumbu brefallet (til venstre i bildet) i et grønt-rød-nær infrarød ASTER satellittbilde. Snø og is er gjengitt i hvitt som også vi mennesker ser det. Innsnitt til høyre: Del av isbre/fjell sett med et satellittbilde som måler infrarøde stråler som avbilder snø og is i mørke farger. Figur: A. Kääb
Publisert 29. okt. 2014 09:34

En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.

Kronebreen, Svalbard. Omlag 40 % av verdens isbreer bidrar til havnivået ved å kalve isfjell. Seismiske målinger kan brukes til å måle brekalvinger på trygg avstand. Foto: Chris Nuth
Publisert 13. sep. 2014 10:53

Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen - en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.

Globen viser ein rekonstruksjon av kontinenta slik den var i slutten av den geologiske tidsepoken Devon der Laurussia (inkludert Nord-Amerika, Grønland, Skandinavia og England) vart skilt frå Gondwana (Sør-Amerika) ved Rheic Ocean, og Sibir ved Ægir havet. Kontinenta er plassert i breiddegrad utleia frå paleomagnetiske data, mens lengdegraden er kalibrert på ein slik måte at bergarten kimberlitt (grøne sirklar) ligg direkte over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Figur: T.H. Torsvik/CEED.
Publisert 3. juni 2014 10:28

Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.