Metanutslipp kan ha gitt masseutdryddelse

Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Prøver av steinen til studien ble samlet i Kuhjoch blotningen i Karwendel fjellene nær Innsbruck i Østerrike. I det innfelte bildet tar geologi-studenter blotningen i nærmere øyesyn.

Foto: W.M. Kurchner

På tampen av trias gjennomlevde jorda gjennomgripende forandringer. Livet på jorda ble aldri det samme. Halvparten av artene ble utryddet og sammen med høy vulkansk aktivitet begynte superkontinentet Pangea å sprekke opp mellom Europa, Afrika og Nord-Amerika. Åpningen av Atlanterhavet var i gang.

Man har trodd at høy vulkansk aktivitet med utslipp av karbondioksid over 600 000 år førte til de store mengdene med karbon i atmosfæren mot slutten av trias, men resultatene publisert i slutten av juli tyder også på enda raskere og korte hendelse. Trolig startet den i løpet av 10 til 20 000 år, og var over i løpet av bare 20 til 40 000 år.

Bilder tatt i lysmikroskop av organiske mikrofossiler, bare noen hundredeler av en millimeter store, som markerer masseutryddelsen i den svarte organisk rike skiferen i Karwendel fjellene. Bilde A viser marine grønnalger som tyder på et miljø under stress, mens det i bilde B er pollen fra bartrær i et varmt klima.

Både karbondioksid og metan er drivhusgasser. En økning av gassene i atmosfæren den gangen ga et varmere klima enn mange av datidens arter kunne tåle. Til tross for at metan overlever i atmosfæren kortere, er den en mer effektiv drivhusgass og tar opp vesentlig mer varme enn karbondioksid. Kunnskap om sammensetningen av jordas atmosfære den gang er derfor viktig for å forstå hva som skjedde, forklarer dr. Wolfram M. Kürchner som var med i forskergruppen bak detalj studien. Til tross for at klima den gang var forskjellig fra dagens, kan kanskje denne nye kunnskapen om avslutningen av trias også hjelpe oss til bedre forstå eventuelle forandringer i dagens dyre- og planteliv.

Forskergruppen har studert planterester i godt bevarte svarte organisk rike skifre fra to steder Tethyshavet, forgjengeren til Middelhavet, som i dag finnes i Karwendel fjellene nær Innsbruck i Østerrike. Karbonatomene kan både ha isotoper med atomvekt 12 og 13, og i og for seg 14 som vi kan se bort fra i denne sammenheng. Metan tar opp mer av den lette isotopen (12) enn karbondioksid, og forskergruppen fant at det var en vesentlig overvekt av denne i et kort intervall, - et negativt isotop signal. Pollen og sporer tyder også på at episoden ga et fuktigere klima en stund, og altså ikke bare varmere.

Den vulkanske aktiviteten medført trolig økt karbondioksid og tempertur økningen i havet som plutselig førte til en frigivelse av metan bundet i en isliknende struktur i havbunn, gasshydrat. Isstrukturen er godt kjent fra dagens havbunn både på store dyp og i polare områder. Altså, vi mener at forklaringen er at så snart temperaturen kom over et bestemt nivå, en terskelverdi, smeltet isstrukturen i havet og enorme mengder metan, 12 000 gigatonn, ble sluppet ut i atmosfæren i løpet av noen titalls tusen år forteller Kürchner. Dette metanutslippet førte til omfattende forandringer i dyre- og plantelivet på jorda, og dinosaurene kunne innvadere de ledige økologiske nisjene.

Svart organisk rik skifer

Mer om studien:

Science (2011): Atmospheric Carbon Injection Linked to End-Triassic Mass Extinction,

Utvalgte kortfattede sammendrag av artikkelen på engelsk finner du her

Earth's Methane Burp Cleared Way for Dinos

Mer om Wolfram M. Kürchner

Slike svarte organisk rike skifre som vi fant med neagtiv isotop signal i Karwendel fjellene i Østerrike, er vanlig i forbindelse med masseutryddelser, og gir ofte grunnlag for olje og gass som i Nordsjøen, påpeker Wolfram M. Kürchner. Studier av slike avsetninger er derfor også viktige for bedre å forstå dannelsen og utbredelsen av olje- og gassforekomstene, og forbedre letemodellene oljeselskapene bruker. Fossile alger og planterester i faget paleontologi er derfor viktig for å forstå livets utviking, plassere geologiske hendelser i tid i forhold til hverandre og utnytte energiresurssene på en god måte avslutter, Wolfram M. Kürschner som flytter inn i Geologibygningen i disse dager og er klar til å undervise paleontologi og historisk geologi ved Universitetet i Oslo i allerede i høst.

 

Emneord: Geologi, Mikropaleontologi, Palynologi, Stratigrafi, Miljøgeologi
Publisert 2. sep. 2011 14:15 - Sist endret 26. apr. 2024 09:50