.jpg)
Den prisbelønte komponisten Natasha Barrett har lenge vært fascinert av lydene i naturen og har tidligere brukt meteorologiske data og vann i sine komposisjoner.
Hun tenkte at lydene som oppstår ved knusing av stein kunne være spennende.
Ville gå i dybden
-Jeg ønsket å gå inn i dybden på disse lydene og finne noe jeg kunne bruke kunstnerisk, sier hun.
I 2009 tok hun kontakt med geologimiljøet ved Universitet i Oslo. Her ble hun introdusert for Karen Mair, som raskt fattet interesse for prosjektet.
Sammen har de analysert lyder som oppstår når stein og is knuser og ved minilaboratorie-jordskjelv – som er Mairs spesialitet.
Mye av lyden og aktiviteten som skjer inne i det knuste elementet eller skjelvet kan ikke høres av det menneskelige øret. Når en maskin knuser stein oppstår høyfrekvente lyder. Ved jordskjelv oppstår lavfrekvente lyder. Ved hjelp av spesielle instrumenter justerte duoen tonehøyden slik at det ble mulig å høre.
Prosesser og mønstre
-Vi fant interessante prosesser og mønstre i lydene. Og det er jo nettopp det musikk handler om – prosesser og mønstre. Disse kan både jeg og andre komponister bruke kreativt i arbeid med ny lydkunst og musikk, sier Barrett entusiastisk.
Hun utviklet lydkunst, som ble introdusert på utstillinger i 2011 - på ROM Galleri og Teknisk Museum. I utstillingen kunne man bevege seg rundt i rommet og høre steinknusingen innenfra – i tre dimensjoner. Lyden var ulik på de ulike stedene. Noen steder var det lave lyder, andre steder skjærende sterkt.
Her kan man lutte til et eksempel på lydkunsten som er skapt ved knust stein.
I stedet for tradisjonelle instrumenter er det knust stein som utgjør orkestret – assistert av moderne datateknologi.
Hemmeligheter i dataene
Nå har forskningssamarbeidet gått inn i en ny fase. Mair oppdaget nemlig spennende forhold med lyddataene, som ga henne noen nye ideer. Nå jobber hun sammen med Barrett finne hemmelighetene i disse dataene.
-Lydene kan bidra til at vi får ny kunnskap om ulike geologiske forhold, sier hun.
Det er enormt mye aktivitet inne i steiner som knuses, og mye av den aktiviteten er noe forskerne ikke vet så mye om. Nå håper de lyddataene bidrar til å oppklare flere av disse mysteriene. Avansert 3D-datamodellering brukes i dette arbeidet. PGP (Centre for Physics of Geological Processes) har støttet det unike samarbeidet hele veien.
Ny forkastningssone
-Arbeidet med lyd og sonifisering, en prosess hvor rådata blir til lyd i stedet for å bli visualisert, har skapt nye metoder hvor vi kan utforske fragmenterte forkastningssoner og i siste omgang jordskjelv, sier Mair.
En forkastningssone er der to deler av jordskorpen beveger seg relativt til hverandre. Fenomenet er ikke minst aktuelt når man studerer jordskjelv.
-Vi er midt i en herlig kakofoni av lyd som kjemper om plass i hodene våre og gjennomsyrer kroppen. Men det er også mye informasjon i lyd, også i lydene i det som skjer i naturen. De gir oss informasjon som vi ikke ser med det blotte øye. Vi lytter oss nå gjennom våre siste simuleringer for å oppfange «the whispers and shouts» som våre øyne ikke har oppdaget, sier hun.
Internasjonal oppsikt
Det unike samarbeidet har også skapt stor internasjonal interesse. Duoen har presentert arbeidet sitt på en rekke geologikonferanser verden rundt – senest i slutten av april på European Geoscience Union Conference i Wien.
Barrett ser også muligheter for at de nye geologi-funnene i neste omgang kan føre til at man oppdager enda flere spennende lyddata.
-Det kan bli mye kul musikk og lydkunst av det, smiler hun fornøyd.