Det har lenge vært et ønske fra ledelsen ved Institutt for geofag å hente hjem meteorologifaget fra Fysikk, astronomi og meteorologi-programmet til Fysisk institutt.
Gjennom Interact-satsingen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, der alle studiene ved fakultetet har fått nytt innhold, går dette ønsket i oppfyllelse høsten 2017 – i form av det helt nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima.
Professor i oseanografi Joseph Henry Lacasce forteller at forslaget om å skille ut et eget klima-program ble godt mottatt av alle involverte.
– Det viktigste for oss var at geofysikk-studentene skulle få et like solid realfaglig grunnlag som da faget lå under Fysisk institutt. Løsningen på dette ble å utvikle to separate geo-program. Det var en fin, demokratisk prosess som ledet frem til dette, der alle relevante fagområder var involert.
Tverrfaglig forståelse står sentralt
I tillegg til meteorologi og oseanografi består det nye bachelorprogrammet av de mer beregningstunge delene av geofaget, blant annet geomekanikk, hydrologi og glasiologi.
Det ble diskutert om disse ulike temaene burde være egne studieretninger, men programkomiteen kom raskt frem til at de heller ville utvikle et fleksibelt og tverrfaglig program, et opplegg som er unikt blant tilsvarende klimautdanninger i Norge.
– Problemet med å velge studieretning tidlig er at studentene ikke forstår godt nok hvordan de ulike delene av geofaget henger sammen. I tillegg er det for få som jobber tverrfaglig med geofysikk, konstaterer Lacasce.
– I det nye bachelorprogrammet løser vi dette ved at studentene har felles kurs til og med tredje semester. I løpet av denne tiden skal de forstå at det er et felles «språk» ved alle retninger av geofysikk, ved at ligningene og beregningene ofte er de samme over hele faget. Fra fjerde semester kan de spisse kompetansen sin ved å velge fire kurs fritt blant syv fagspesifikke emner, blant annet meteorologi, hydrologi, oseanografi, planetologi og geomekanikk.
Grønn satsing
Geofysikk og klima er også et viktig bidrag til arbeidet Universitetet i Oslo gjør med å etablere seg som et grønt universitet, mener Lacasce.
- Forskning på klima vil bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer. I løpet av vår levetid vil vi se store klimatiske forandringer; det er sannsynlig at hele værsystemer kan endres. Men vi trenger tverrfaglige klimaforskere for å finne ut nøyaktig hva som vil skje og hvorfor. Dette er det viktig å få formidlet til elever på videregående skole.
Bygger fremtidsgrunnmur
Geofysikk og klima er ett av 16 studieprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som er blitt pusset opp. Målet med satsingen er å bygge opp tverrfaglige studieprogrammer som gjør studentene rustet for fremtidens utfordringer.
Studentene som begynner på de nye realfagsprogrammene, skal få oppleve at studiet deres har fokus på å etablere en realfaglig grunnmur for fremtiden, samt fleksibilitet og muligheter i forbindelse med valgfag og utveksling.
Les mer om endringene og se videoer om bachelorprogrammene:
– Studenter som stiller spørsmål, er universitetets viktigste bidrag til innovasjon
Denne saken ble opprinnelig publisert på titan.uio.no, 17. januar.