English version of this page

Disputas: Bjørgunn Heggem Dalslåen

Ph.d.-kandidat Bjørgunn Heggem Dalslåen ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen The Early to Late Ordovician rock record of the Oppdal area, Scandinavian Caledonides: Explosive volcanism, element recycling and basin infill during closure of the Iapetus Ocean for graden Philosophiae Doctor.

Bjørgunn Heggem Dalslåen. Foto: Privat

Bjørgunn Heggem Dalslåen. Foto: Privat

Denne disputasen med prøveforelesning avholdes fysisk, med mulighet for å følge på Zoom. Alt program for gjennomføring av disputasen vil skje med oppmøte i auditorium 1, Geologibygningen.  

En digital versjon av avhandlingen kan bestilles fra lenken under:

Prøveforelesning

Onsdag 24 nov, 10:15-11:00, Auditorium 1, Geologibygningen:

Supra subduction zone igneous processes: role of tectonic patterns upon physics and chemistry of igneous melts

Kreeringssammendrag

Sentralt i dannelsen av Norge ligger de enorme geologiske kreftene som i oldtiden skapte den Kaledonske fjellkjede. I avhandlingen har Ordoviciske bergarter i Oppdalsområdet, Midt-Norge, blitt kartlagt og beskrevet. Metodisk er det brukt feltarbeid, geokjemi og geokronologi, noe som har gitt ny forståelse av den særegne vulkanske og sedimentære utviklingen til bergartene i Oppdal, og plasserer de geologiske enhetene i en nasjonal- og internasjonal geologisk kontekst.

Hovedfunn

Populærvitenskapelig artikkel om Dalslåens avhandling:

The Early to Late Ordovician rock record of the Oppdal area, Scandinavian Caledonides: Explosive volcanism, element recycling and basin infill during closure of the Iapetus Ocean

I avhandlingen her presenteres en detaljert studie av de Ordovisiske bergartene i Oppdalsområdet, i den sentrale delen av de skandinaviske Kaledonidene. Bergartene gir innblikk i utviklingen langs en del av den Laurentiske kontintentalmarginen etter dannelse av Løkken-Vassfjellet-Bymarka ofiolitten, som nå er bevart i den vestlige delen av Trondeheimsdekkene. Basert på feltarbeid, geokronologiske og geokjemiske undersøkelser presenters et nytt geologisk kart der områdets stratigrafi er revidert, bergartenes dannelselsalder er bestemt, og vi har sett nærmere på prosessene som har vært aktive under bergartenes dannelse.

Tre geologiske enheter av vulkanske og sedimentære bergarter er identifisert: (i) de ca 475-470 millioner år gamle Trollhøtta og Skarvatnet enhetene, og (ii) den inkonformt overliggende Skuggliberga, >435 millioner år. Trollhøtta domineres av MORB-type lavmetamorf basalt, turbidittisk sandstein, og enkelte felsiske vulkanske bergarter. Skarvatnet består av tykke undersjøiske, pyroklastiske avsetninger (Kinna volcanic succession; KVS), en subvulkansk ryolitt (Storgruvpiken), og marine avsetningsbergarter.

KVS har en svært spesiell geokjemi: den er ekstremt anriket i elementer vi vanligvis forbinder med kontinentalskorpe (som K-Th-U og lette sjeldne jordartsmetaller), samtidig som et høyt innhold av elementer som Mg, Ni og Cr tyder på opprinnelse i mantelen og begrenset fraksjonering av magmaet. Etter å ha sammenliknet med tilsvarende bergarter andre steder, foreslår vi at store mengder kontinetalt materiale har blitt subdusert, delvis smeltet og reagert metasomatisk med mantelen. Dette førte til områder i mantelen med en unormal kjemi, som ble kilden til Kinna-bergartene, mens Trollhøtta-lavaene kommer fra upåvirket mantel. Vi mener at de vulkanske bergartene ble dannet mens området var under ekstensjon, kanskje over en døende subduksjonssone.

Figur: Dalslaen disputas
A) Typical appearance of the Kinna volcanic succession (Photo: Deta Gasser). B) Well preserved pillow lava from the Trollhøtta unit. C) Trace element signatures from the three units. The Kinna volcanic succession show an extreme enrichment in Th-U-LREE (compare with the "normal" continental arc signature of the Skuggliberga unit), while the Trollhøtta unit has a typical MORB-like signature. Figure: Bjørgunn Heggem Dalslåen

På grunn av likheter i geokjemi og fysisk fremtreden  antas det at Trollhøtta-basaltene tilsvarer Støren-grønnsteinene lenger nord, og at KVS har en sammenheng med Hølonda porfyrittene (tilhørende Hovin Gruppen), noe som plasserer dannelsen av Skarvatnet-Trollhøtta-systemet nær det Laurentiske kontinentet. Denne antagelsen blir støttet av detritalzirkondata fra Trollhøtta-enheten.

Et rekonstruert hendelsesforløp taler for at Skarvatnet-Trollhøtta-systemet kolliderte med oltidskontinentet Laurentia, og ble foldet og slitt ned før avsetning av Skuggliberga-enheten. Det består av kryssjiktet til massiv sandstein og andesittiske pyroklastiske avsetninger, er eldre enn 435 millioner år, og er dannet over en subduksjonssone før kollisjonen mellom Laurentia og Baltika. Denne kollisjonen førte til at bergartene undersøkt i dette doktorgradsarbeidet ble skjøvet over til den Baltiske platen sammen med resten av de vestre Trondheimsdekkene.

Foto og annen informasjon:

Pressefoto: Bjørgunn Heggem Dalslåen, portrett; 500px. Foto: Privat

Annet bildemateriale: Figur med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 1500px.

Publisert 10. nov. 2021 10:52 - Sist endret 19. nov. 2021 10:59