SnowLess Tap av snødekke som en driver for økt skade på planter i arktisk-boreale områder

Hardangervidda: Klimaendringer gjør at sårbare økosystemer i polare områder blir ekstra utsatt for vinterskader, noe som igjen kan påvirke klimasystemet. Foto: Frans-Jan Parmentier

Hardangervidda, Europas største høyfjellsplatå: Klimaendringer gjør at sårbare økosystemer i polare områder blir ekstra utsatt for vinterskader, noe som igjen kan påvirke klimasystemet. Foto: Frans-Jan Parmentier

Varighet
01.01.2025–31.12.2028

Klimaendringer gjør vinterværet mer ustabilt, med mindre snø og kulde i nordlige strøk. Hvordan påvirker dette vegetasjonen i den arktisk-boreale regionen? I SnowLess vil vi bruke feltobservasjoner, kontrollerte forsøk og modelleringer for å finne ut av hvordan vegetasjon i polare områder responderer på et varmere klima, og hvordan dette kan påvirke oss i fremtiden.

Kontaktpersoner

  • Frans-Jan Parmentier
    Frans-Jan Parmentier Institutt for geofag & CBA, Universitetet i Oslo Seniorforsker og prosjektleder

Om prosjektet

Det nordlige klimaet har endret seg over de siste tiårene. Ikke bare har somrene blitt lengre, men vinterværet har også blitt stadig mer omskiftelig. Dette har ført til en økning i varme perioder midt på vinteren, regn som faller på snøen og snødekke som forsvinner. Alle disse ekstreme vinterhendelsene kan skade vegetasjonen, som fører til økonomisk tap for skogsindustrien, samtidig som det påvirker hvor mye karbondioksid (CO2) planter kan ta opp fra atmosfæren.

Urovekkende nok vet vi ikke hvor mye slike ekstreme værhendelser om vinteren vil kunne påvirke den framtidige CO2-balansen i den arktisk-boreale regionen, selv om vegetasjonen og jordsmonnet i dette kolossale økosystemet binder opp enorme mengder karbon. En del av grunnen til dette er at jordsystem-modeller fremdeles ikke er i stand til å simulere skader som ekstremt vintervær kan gi på vegetasjonen, og påfølgende tilbakekoblinger til atmosfæren.

Mål og forsøk i Cold Climate Container

I SnowLess vil vi ta i bruk en unik verktøykasse, for å for første gang, å simulere reaksjon fra vegetasjonen på endringer i vinterværet i en landoverflatemodell. Prosjektet vil bruke et unikt oppsett for å studere sårbarheten og motstandskraften til planter i møte med ekstremt vintervær, gjennom å bruke et frossent laboratorium – Cold Climate Container, ved Universitetet i Oslo, Institutt for geofag. Cold Climate Container er et kontrollert klimarom som kan gjenskape ulike forhold i en rekke ekstreme vinterhendelser, inkludert frosttørke og falsk vår, for å måle kuldetoleransen til planter og hvor mye vann som transporteres gjennom plantevevet. 

I tillegg vil vi bruke laboratoriet direkte til å justere kalibreringen av landmodellen CLM-FATES, mens vi tester mot feltobservasjoner fra Norge, Svalbard og USA. Målet er å produsere en viktig lenke mellom modellering og detaljert økologisk forskning. Til sist vil vi beregne påvirkningen av ekstremt vintervær på vegetasjonen ved hjelp av Norwegian Earth System Model (NorESM). Vårt mål er å vise hvordan disse sammenhengene vil kunne forsterke globalt viktige tilbakekoblinger fra den arktisk-boreale regionen i framtiden.

Bakgrunn

Logo for CBA – Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, University of Oslo, NorwaySnowLess-prosjektet er tilknyttet det tverrfaglige forskningssenteret CBA – Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo. Senteret har en spesiell fokus på interaksjoner og tilbakekoblinger mellom klima, karbonkretsløp og økosystemer på de nordlige breddegrader. Les mer om CBA-senteret og forskernettverket på denne nettsiden.

I SnowLess-prosjektet vil vi gjøre kontrollerte laboratorieforsøk i The Cold Climate Container. Dette er et unikt laboratorie- og verksted med opprinnelse i forskergruppen LATICE – Land-ATmosphere Interactions in Cold Environments, et forskernettverk ved UiO som siden 2015 har forsket på betydningen av vekselvirkninger mellom atmosfære, biosfære, kryosfære, og hydrosfære i et klima i endring.

Deltakere

Publikasjoner

  • Walsh-Vilander, Anna; Vollsnes, Ane; Berntsen, Terje Koren; Fisher, Rosie & Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Quantifying Cold Hardening in Arctic-Boreal Vegetation using Differential Thermal Analysis. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Can soil carbon content explain inter-site differences in carbon flux magnitude across the permafrost region? . Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W.; Marchesini, Luca Belelli; Wille, Christian; Hugelius, Gustaf; Siewert, Mathias B. & Aurela, Mika [Vis alle 20 forfattere av denne artikkelen] (2026). Can soil carbon content explain inter-site differences in carbon flux magnitude across the permafrost region? doi: 10.5194/egusphere-egu26-14668. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Det sprekker | Klassekampen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). I verste fall | Klassekampen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Ugler i mosen? | Klassekampen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Vollsnes, Ane (2026). Vinterskader i skogplantefelt, risiko i snøfattige vintre. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Rarere vintervær. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2026). Too big to fail. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 3–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2025). The Arctic-Boreal Methane Budget. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2025). Weirder winter weather and its varying impacts on the Arctic-boreal carbon cycle. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2025). Contrasting shifts in snow depth as a driver of vegetation damage and soil carbon loss across the Arctic-Boreal region. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2025). Why weirder winter weather is worrisome: impacts on vegetation damage and permafrost carbon loss. Fulltekst i vitenarkiv
  • Vollsnes, Ane; Fisher, Rosie & Parmentier, Frans-Jan W. (2025). Vinterklima og vegetasjon. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W.; Pongracz, Alexandra; Lambert, Marius; Fisher, Rosie; Gustafson, Adrian & Miller, Paul A. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Contrasting shifts in snow depth as a driver of vegetation damage and soil carbon loss across the Arctic-Boreal region. doi: 10.5194/egusphere-egu25-16730. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2025). Om isen er borte, kan vi vel bare lage ny? Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 2–3. doi: https:/klassekampen.no/utgave/2025-03-03/om-isen-er-borte-kan-vi-vel-bare-lage-ny. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W.; Marchesini, Luca Belelli; Wille, Christian; Hugelius, Gustaf; Siewert, Matthias Benjamin & Aurela, Mika [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2024). Does soil carbon content explain inter-site differences in ecosystem respiration across the permafrost region? Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2024). En sang om is og trær. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 2–3. Fulltekst i vitenarkiv
  • Parmentier, Frans-Jan W. (2024). Forskning er ikke nok til å forstå hva som skjer i Arktis. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 2–3. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Finansiering

Støttet av Forskningsrådet

Prosjektnummer: 352260

Navn på prosjektet er Less is more? – Tap av snødekke som en driver for økt skade på planter i arktisk-boreale områder, og engelsk navn er; Less is More? – Snow Cover Loss as a Driving Force of Increased Vegetation Damage in the Arctic-Boreal Region, med kortnavnet SnowLess. Prosjektet er finansiert gjennom POLARTEMA støtteprogrammet fra Norges Forskningsråd, og har prosjektnummer 352260.

Prosjektet Less is more? – Tap av snødekke... har en varighet fra 2025 til og med 2028.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er et forskningssamarbeid mellom forskere fra Institutt for geofag, UiO, forskere fra flere norske forskningsinstitutter, og forskere fra utenlandske universitet og forskningsinstitusjoner, henholdsvis USA og Grønland.

Prosjektet er ledet av Frans-Jan Parmentier fra Universitetet i Oslo, Institutt for geofag. SnowLess-prosjektet er også tilknyttet forskningssenteret Senter for biogeokjemi i antropocen – CBA ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO.

Prosjektorganisering og samarbeidspartnere

  • Prosjektleder:
    • Frans-Jan Parmentier, seniorforsker, Institutt for geofag, UiO
  • Prosjektpartnere
    • Frans-Jan Parmentier, seniorforsker, Institutt for geofag, UiO
    • Terje Berntsen, professor, Institutt for geofag, UiO
    • Ane V. Vollsnes, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO
    • Rosie A. Fisher, seniorforsker, CICERO Senter for klimaforskning
    • Jarle W. Bjerke, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning – NINA
    • Mathilde LeMoullec, forsker, Greenland Institute of Natural Resources (Grønland)
    • Al Kovaleski, Assistant Professor, College of Agricultural & Life Sciences, University of Wisconsin-Madison (US)
English version of this page
Publisert 9. apr. 2025 15:26 - Sist endret 10. des. 2025 08:59