Fra 2022 har jeg jobbet med de plantefysiologiske sidene av samspillet mellom dvergbusker (blåbær, tyttebær, krekling, røsslyng og dvergbjørk) og deres omgivelser i hei- og skogsøkosystemer. Dette prosjektet heter Durin, og er et samarbeid med professor Vigdis Vandvik m. fl. ved Universitetet i Bergen og Sean Michaletz' gruppe i Canada. Nettside: https://betweenthefjords.w.uib.no/durin/ .
I 2025 startet jeg å jobbe med et prosjekt for å beskrive vegetasjonen i boreale og arktiske strøk bedre i klimamodeller. Temaene vi jobber spesielt med er knyttet til det som skjer i forbindelse med vinteren og de pågående klimaendringene. For en plantefysiolog handler dette spesielt om utvikling av frostherdighet på høsten, og avherding og påherding som kan foregå på seinvinteren eller våren. Vi studerer også flere sider av plantenes vanntransport og vanntap under disse forholdene. Både i forbindelse med røttene, ledningsvevet og stomata/kutikula på bladoverflatene. Prosjektet heter SnowLess, og ledes av Frans-Jan Parmentier ved CBA (Center for Biogeochemistry in the Anthropocene).
Jeg jobber tverrfaglig med økologer, klimaforskere, mykologer og mikrobiologer.
Min bakgrunn er en hovedfagsoppgave innen plantefysiologi og botanisk økologi, og en doktorgrad hvor jeg brukte biofysiske metoder for å løse plantefysiologiske problemstillinger. Jeg har jobbet med virkninger av langtransportert nitrogennedfall, jordtyper, bakkenært ozon og lys (lyskvalitet og daglende) på ulike planters stressfysiologi, fotosyntese, transpirasjon og rotvekst.
Fra 2017-2022 ledet jeg et prosjekt som studerer effektene av bakkenært ozon og klimaendringer på subarktisk vegetasjon, kalt "The double punch: ozone and climate stresses on vegetation". Vi studerte interaksjonene mellom vegetasjon, klima og ozon, med ekstra fokus på de lange dagene i nordlige områder. Til dette gjorde vi eksperimenter med planter i fytotronen ved UiO, vi studerte plantenes aktiviteter i felt og vi bruker et spenn av klimamodeller for å beskrive interaksjonene både i nåtidens klima og i framtidsscenarier. Prosjektet var tverrfaglig, med samarbeid med meteorologer og klimamodellører. Det har en egen nettside på engelsk, se lenke på høyre side. Dette prosjektet ble også tatt inn under et større nasjonalt prosjekt som heter Emerald, hvor vi har jobbet for å koble sammen observasjonsdata og klimamodellering, for å øke forståelsen av prosessene nå og i framtidens klima ved høye breddegrader på den norlige halvkula.
Siden 2012 har jeg i tillegg studert ulike stressfaktorer og økologien rundt en norsk metode for mekanisk beskyttelse av barken på stammen av unge granplanter (Picea abies) mot gnagende gransnutebiller (Hylobius abietis). Stammen belegges med voks, som snutebillene ikke kan gnage igjennom. Uten noen beskyttelse mot gransnutebiller kan så mye som 90 % av de nyplantede granplantene på et hogstfelt ringbarkes og drepes i løpet av de to første årene. Dette har store økonomiske konsekvenser for skogeiere i hele Europa. Det vanligste i Norge i dag er at plantene sprøytes med insekticidet Merit Forest (virkestoff: imidakloprid) før de plantes ut. Det er ikke lov å sprøyte med dette stoffet i felt i Norge. I tillegg er det en tydelig bevegelse i hele Europa mot å finne alternativer til insekticider. Akkurat nå er det derfor viktig å skaffe god kunnskap om denne mekaniske beskyttelsesmetodens virkninger på plantene og på interaksjonen mellom gransnutebille og voksbeskyttede planter. Jeg har ledet fire prosjekter med dette som tema; Høstvoksing, Alvogran, BiVaGran og MeritVoks, etter at jeg jobbet med det i et EU-prosjekt fra 2012-2015.
Prosjektet om Høstvoksing testet om plantene kunne voksbehandles på seinsommeren eller tidlig på høsten, slik at planter kan beskyttes med voks også ved høstplanting. Det vanligste hittil har vært å plante voksbeskyttede planter på våren. Vi studerte planter med og uten kortdagsbehandling på høsten, og fulgte utviklingen av røtter inn mot vinteren i tillegg til vårfenologi for knoppbryting og skudd- og rotvekst i sesongen etter. Prosjektet viste at man kan behandle med voks tidligere enn man har trodd hittil.
Alvogran-prosjektet studerte først og fremst hvor godt et dekke med voks på stammen beskytter småplanter av gran mot gransnutebiller på et hogstfelt. Vi sammenlignet denne mekaniske beskyttelsen med dagens mest brukte beskyttelse, sprøyting med insekticidet Merit Forest. Partnere i det prosjektet er NIBIO, Norges Skogeierforbund og Skogplanter Østnorge, og det er finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
I BiVaGran-prosjektet studerte vi de unge granplantenes respons og toleranse for varme, som de utsettes for når de påføres et beskyttende belegg av voks. Videre har vi gjort eksperimenter med ulike vokstyper og studert gransnutebillenes adferd i kontakt med dem. Prosjektet varte i to år. Her var partnerne Norsk Wax AS, Norges Skogeierforbund, Skogplanter Østnorge, Viken Skog og Swansea University (Storbritannia). Den økonomiske finansieringen kom fra næringslivs-partnerne og Oslofjordfondet.
I MeritVoks-prosjektet ble det plantet ut unge granplanter beskyttet med enten Merit Forest, Conniflex (en mekaniske beskyttelse) eller voks, for å sammenligne beskyttelseseffekten av disse tre metodene. Alle er kommersielt tilgjengelige i Norge. Feltene var utvalgt for å ha mye gransnutebiller og var spredt med ett i hvert av 9 fylker. Vi har også med ubeskyttede planter i alle feltene, for å kunne sammenligne billepresset mellom dem. Fylkesmennene i de 9 fylkene, Norges Skogeierforbund, Skogplanter Østnorge og Norsk Wax var med i dette prosjektet, som fikk støtte fra Skogtiltaksfondet.
I perioden 2012-2015 jobbet jeg i et EU-finansiert prosjekt; WeevilSTOP (www.weevilstop.com), hvor vi studerte ulike metoder for pålegging av voks på unge granplanter, og vekselvirkningene mellom voksen og plantene. Temaene var blant annet virkninger av varmen fra voksen ved påføring, virkninger av ulike høyder og tykkelser av voksbelegget, rotutvikling og ulike klimascenarier. Jeg fikk mulighet til å dra til University of Nottingham og bruke en CT-maskin for å studere røttene mens de fortsatt vokste i jorda via et stipend fra European Plant Phenotyping Network, som også fikk sin støtte fra EU.