Farvel til algene

Tittelen på siste innlegg ble tenkt ut for lenge siden, i tråd med de litt cheesy litterære referansene jeg har kjørt her på bloggen. Underveis i praksisen har jeg derimot begynt å innse at dette trolig ikke markerer slutten på mitt forhold til disse vakre og varierte skapningene.

Bildet kan inneholde: anlegg, blad, botanikk, blomst, kvist.

Sagtang på lab tatt i forbindelse med et parallelt fag. Fotograf: Solveig Hansen

Sofakrabben

I løpet av tiden fra praksisstart i begynnelsen av februar til nå på tampen av april har mye endret seg. Hjemmekontor, som tidligere fremsto som den ideelle måten å jobbe på for meg, har mistet sin glans. Det er tungt å ikke ha ting å møte opp til og jeg savner å treffe kolleger og medstudenter. Det er krevende for mitt prokrastinerende sinn å skulle holde på rutiner og jobbe strukturert når hverdagen ikke har de vante rammene. På den positive siden har jeg blitt bedre kjent med meg selv og hvordan jeg trives med å jobbe. Det er også veldig inspirerende å se hvordan folk på NIVA greier å holde koken fra kjøkkenbenkene, drive med forskning tross praktiske hindre, og planlegge fremtiden og nye prosjekter. For meg i praksis er det noe begrenset hva jeg får vært med på av ting, da mye har blitt satt på vent. Jeg jobber fremdeles med å undersøke variasjon i nedre voksegrense for tare langs norskekysten, og det er egentlig fint å få følge et slikt arbeid fra start til slutt. Framover vil det innebære lesing av annen forskning på feltet, mer statistisk analyse og en del skriving. Biologi fra sofakroken!

 

Outsiderne

Hvis jeg skal reflektere rundt hva jeg har fått ut av praksisen denne våren, er det to ting jeg vil trekke frem. For det første så har jeg fått troen på at jeg kan klare å ta en master og at jeg kommer til å egne meg som biolog. Selv om jeg foreløpig bare er på siste semester av bachelorgraden merker jeg at jeg har opparbeidet meg kompetanse og at jeg har ting å bidra med i arbeidslivet. Praksisen har vært en fin avslutning på tre års studier, og jeg er veldig motivert for å studere videre etter å ha fått et innblikk i hvordan ekte biologer arbeider. For det andre har praksisen bidratt til å gjøre meg begeistret for havet og til å ville gå videre med marinbiologi. Algene har (ordspill-advarsel:) vokst på meg. Da jeg begynte på bacheloren merket jeg fort at det var organismer litt på siden av mainstreamen som bergtok meg. Rare skapninger med veldig annerledes livssykluser enn mennesker og andre dyr. Lenge var det bakterier jeg så for meg å jobbe med, og jeg synes fremdeles at mikrobiologi virker som et veldig kult felt. Men det er litt stas å kunne se tydelig det du studerer, enten med det blotte øye, eller i det minste med en lupe eller et vanlig lysmikroskop. Man får det beste av både mikro- og makroverdenen med algene. Nå som jeg har fått øynene opp for havet, så er det jo ikke mangel på fete organismer å ta av der i dypet, og siste ord er nok ikke sagt hva gjelder hvilket felt jeg kommer til å ende opp med å fordype meg videre i. Kanskje det til og med blir en ny blogg etterhvert? Følg med!

Av Solveig Hakestad Hansen
Publisert 26. mai 2020 14:49 - Sist endret 26. mai 2020 14:49
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.