Blogginnlegg 1

Med arbeidspraksis hos Besøkssenter våtmark Oslo flyttes deler av studiehverdagen fra forelesningssalen til skog og mark. 

Dette semesteret er jeg i praksis hos Norsk Teknisk Museum. Her skal jeg bli med i utviklingen av en ny klimautstilling som skal stå ferdig før semesteret er omme. For øyeblikket jobber jeg med klimadata, med fokus på formidling.

Etter to og et halvt år på studiet i Biovitenskap fikk jeg muligheten til å søke om en praksisplass hos Norsk Teknisk Museum (NTM). I slutten av mai skal de åpne en ny utstilling om klima, som jeg er så heldig å få være en del av.

Hvilke muligheter har egentlig biologer i næringslivet? Hvordan ser arbeidsmarkedet utenfor akademia? Ved en praksisplass hos TLSC skal jeg nå prøve å finne ut av nettopp dette.

I barndommen tilbrakte jeg somrene på hytta ved sjøen på øya Bømlo på vestlandet. Søsteren min og jeg badet, fisket krabbe, samlet pene skjell og snorklet for å kikke på alt det rare som befant seg under havoverflaten. Likevel bar jeg nok preg av å være en byjente, født og oppvokst i Oslo. Vannet var alltid for kaldt, og jeg var redd tangen som kilte når jeg stakk føttene for dypt ned i vannet. Den undersjøiske skogen var slimete og fremmed, og jeg visste den var yndet oppholdssted for krabben, som selvfølgelig ikke hadde bedre ting å gjøre enn å vente på intetanende badere den kunne klype i tærne.  Et traumatisk møte med en brennmanet i en alder av 14 sementerte min preferanse for tørre habitater, og da jeg begynte å studere biologi mange år senere sto ikke det marine høyt i kurs. 

Folk har begynt å få øynene opp for de fatale konsekvensene det vil ha for naturmangfoldet og verdens matproduksjon om vi ikke tar vare på de pollinerende insektene våre. Kanskje kan jeg bidra til å hjelpe et av dem, det lille husdyret Apis mellifera, når jeg denne våren skal jeg jobbe som praktikant hos Norges Birøkterlag?

Etter en måned med praksisarbeid kan jeg trygt si at det er utrolig mye mer enn man kanskje skulle tro!

Et praksisfag i Biovitenskap har evnen til å utruste deg innfor det du liker best, om det så er små molekyler under et mikroskop (hvit biologi) eller dyr i naturen (grønn biologi). Kanskje overgangen mellom skolebenken og kontorstolen blir mer attraktiv enn du forventet?

Det folk flest tänker på när de hör ordet papegoja är troligtvis exotiska platser eller kanske en pirat med en fågel på axeln. Man vet kanske att papegojor är något man här i Norge gärna hittar på djurparken eller i djurbutiken. Men var kommer egentligen papegojorna i butiken ifrån och vad har det för betydelse?

I arbeidspraksis hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) jobber jeg med risikovurdering av fremmede organismer, litt som grensekontrollørene på en flyplass gjør. Jeg får prøvd meg som biolog i arbeidslivet, og sett hvordan det er å bruke det jeg har lært i pensumbøkene.