Fra valuta til villmark

Da jeg i midten av 20-årene bestemte meg for å gjøre en helomvending og bytte yrke, fra å være økonom til å ville bli biolog, var hode fult av spørsmål.

En travel rev på jakt etter nye muligheter. Bilde fra viltkamera.

En travel rev på jakt etter nye muligheter. Bilde fra viltkamera. Foto: UiO.

En ny dør åpnes

For en som har tilbrakt stort sett hele arbeidslivet sitt i en verden rundt finans, foran en PC med grafer, renter og valuta, kan jobben som biolog kanskje virke litt uklar. Hva gjør egentlig en biolog? Går det faktisk an å jobbe som biolog i Norge? Trenger vi egentlig biologer i samfunnet? 

Etter første dag som praksisstudent hos Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ble disse spørsmålene litt klarere. Jeg møtte opp utenfor NINAs kontorer på Ullevål. Ved inngangsdøren til et stort brunt kontorbygg blir jeg møtt av avdelingsingeniør Sunniva. For en dame! Med et stort smil om munnen ønskes jeg velkommen til NINA. Deretter går praten lett opp trappene til tredje etasje. Jeg følte meg kanskje litt overentusiastisk, men følelsen forsvant fort da jeg så samme engasjement hos henne.

Bak døren inn til tredje etasje skjulte det seg noen digre glassvegger. Veggene var fylt fra gulv til tak med bilder av norsk villmark, rovdyr og selvfølgelig også min favoritt, gaupa. Vi passerer det ene glasskontoret etter det andre før vi tilslutt svinger inn på et hjørnekontor til venstre.

Frysninger på kontoret

Før jeg ankom NINA hadde jeg blitt fortalt at jeg skulle jobbe på et prosjekt som drev med rovviltovervåkning i Norge. Overvåkningen skjer ved hjelp av viltkameraer. Kameraene er plassert strategisk i områder hvor det tidligere er observert rovdyr, eller spor etter dem. Men hvorfor er dette viktig? Fordi NINAs arbeid med rovviltovervåkningen bidrar til bestandsforvaltningen av de rovdyrene vi har i Norge. Men dette innebærer også å sette jaktkvoter på dyrene rundt om i landet. Her skulle jeg blant annet bidra med å sjekke viltkameraer, sortere bilder fra kameraene og identifisere rovdyr fra bildene. Det var først da jeg satt meg ned foran PCen på hjørnekontoret i 3 etasje, åpnet det første bilde fra viltkameraet, at jeg skjønte hvor kult dette faktisk er.

På det nesten bekmørke bildet foran meg dukker det opp en relativt stor lysgrå skikkelse, mønstret med små sorte prikker og intens lysende øyne...der var gaupa! Det gikk kaldt nedover ryggen på meg, deretter etterfulgt av begeistring. Tatt i betraktning at jeg satt på et kontor midt i byen og ikke i skogen midt på natten, var denne reaksjonen kanskje litt overdrevet. Men følelsen var så virkelig. Der sto gaupa; klar og tydelig foran meg i kveldsskumringen. Bildene fra viltkamera tas ved hjelp av ulike sensorer. Kameraet reagerer på varme og bevegelse, så da gaupa tredde inn i kameraets vinkel denne kvelden, fyrte kameraet løs med 3 bilder på rappen.

Gaupe i kveldsskumring.
Gaupe i kveldsskumringen fanget på viltkamera.

Bildene stirrer tilbake

Etter oppdagelsen av gaupa på første bilde (litt flaks der altså) satte jeg iherdig i gang med sorteringen av de resterende bildene, på jakt etter flere rovdyr. Jeg bladde igjennom minnekort etter minnekort og oppdaget både rådyr, hjort, rev, hare og selvfølgelig skogens konge - elgen. Selv om jeg ikke fant flere rovdyr enn gaupa denne første dagen i praksisen, ga dette virkelig mersmak. Det er nesten litt vanskelig å beskrive følelsen jeg fikk der jeg satt foran PC skjermen, da dyrene dukket opp en etter en. Du blir på en måte en flue på veggen der dyrene lever i ro og mak, og ikke aner at du er der. Og når dyrene plutselig snur seg mot deg og stirrer tilbake i kamera, er det vanskelig og ikke føle spenningen stige. Bildene på skjermen min ble virkelig «levende». Og plutselig kjentes valget mot biologien, vekk fra valutaen og ut mot villmarken, enda mer riktig.

Rådyr som stirrer inn i viltkameraet.
Rådyr stirrer tilbake. Bilde fra viltkamera. 

Neste gang jeg møter praksisverten NINA blir på feltarbeid for å samle inn minnekort fra viltkameraene, og kanskje får jeg møte disse dyrene igjen, på litt nærmere hold. Jeg kan nesten ikke vente til fortsettelsen!

Gaupe fanget på viltkamera.
Gaupe fanget på viltkamera

 

Av Sophia Lind
Publisert 15. mars 2021 10:59 - Sist endret 16. mars 2021 13:48
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.